Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Forføreren

Charles Saatchi var Margaret Thatchers mann, nå er han Nigellas.

CHARLES SAATCHI

er reklamemannen som i 1979 hjalp Margaret Thatcher til Downing Street nummer ti. Han formulerte nemlig det famøse slagordet som slo knockout på det gamle britiske arbeiderpartiet, «Labour isn't working». Kampanjen ble et vellykket svar på den enorme misnøyen som da hersket på øyriket.

Reklameguruen er imidlertid like berømt, kanskje mer, i kunst-verdenen. I flere tiår har han samlet moderne kunst, og regnes av mange som fødselshjelperen bak kunstretningen som har fått navnet britart . Den har funnet sitt feste i dronningriket de siste femten åra, og i påsken fikk Saatchis oppsiktsvekkende samling sin storstue. Nede ved London Eye og akvariet, på den andre siden av brua for Westminster og Big Ben ligger det nye Saatchi Gallery. Lokalene huset tidligere Greater London Council, Stor-Londons bystyre, det var før Maggie Thatcher kastet dem ut i 1986.

MORBIDITET,

forfall, erotikk og rå energi er noen av betegnelsene på verkene den mediesky mesenen har visst å sette pris på. Saatchi har ikke satset trygt når han har investert. Tvert imot, han berømmes for å ha sett potensialet i unge kunstnere allerede da de var skoleelever. Tracey Emin, hun med den uoppredde senga, er i Saatchis kolleksjon. Det samme er Ron Mueck, skulptøren som lager virkelighetstro kropper av akryl og harpiksliknende stoff. Kunstnerens far ligger der på gulvet, akkurat slik han så ut da han var død. Naken, men som skulptur er han forminsket.

Så er det selvsagt Damien Hirst, kunstneren som har skapt furore med å stille ut døde dyr på formaldehyd.

DET FØRSTE SOM

møter de besøkende på vei inn til det nye galleriet, er en sovepose, møkkete, og innenfor tegnes en kropp. Her ligger en av Londons mange uteliggere. Kunst eller virkelighet?

Videre inn, i en svær glasskube, svermer tusenvis av fluer. De surrer rundt veggene, gulvet, mot det blåaktige lyset av den typen som finnes i fjøset. De kommer ut fra en hvit boks som fungerer som formeringskasse. Om de små skapningene flyr ut av boksen og inn i det de tror er frihet, er jommen ikke lett å vite. Sannheten er imidlertid at de er fanget. Sammen med et avhogd hode som en gang tilhørte ei ku. Fluene i Damien Hirsts verk «A Thousand Years» vekker vemmelse, og assosiasjoner som går til fordervelse og sommer på landet.

KUNSTSAMLEREN

med to ekteskap bak seg er omstridt. Noen mener hans samling er riktig vulgær. Enkelte av de til venstre husker arbeidet for Maggie Thatcher og toryene. Så er det dem som mener at hans evner som PR-mann brukes effektivt til å skape store kunstnere av dem han selv har brukt penger på.

Til sommeren fyller galleristen 60 år. Da lager nok kjæresten noen riktig deilige kunstverk til ham, hun heter Nigella Lawson.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media