Forført eller voldtatt?

Du jobber bedre hvis du trives i omgivelsene dine. Du handler mer hvis vareutvalget frister. Men alt skal ikke lenger bare se lekkert ut. Det skal også lukte godt og føles bra, akkompagnert av stimulerende musikk. Sansene dine blir invadert, men blir du forført eller voldtatt?

NYLIG BLE DET LAGT FRAM et forslag i det britiske underhuset om å forby musak i butikker og kjøpesentre. Forslaget ble ikke vedtatt, men det gir likevel en pekepinn på hvor irriterende mange synes det er med den evinnelige heismusikken som sprer sine lette fiolinversjoner av kjente hiter ut overalt. For heismusikkens område er større enn heisen. Hvor ofte har du ikke opplevd å bli avspist med festlige instrumentalversjoner av The Beatles' største hiter mens du venter på taxi eller reisebyråmedarbeidere i telefonen? Det kan virke irriterende, men musaken er ofte spesialkonstruert for å skape konkrete reaksjoner hos mottakeren. Det er langt fra noen tilfeldighet hvilke melodier som strømmer ut av høyttalerne i store supermarkeder, det fins bedrifter som spesialiserer seg på å lage musikk som får folk til å åpne lommebøkene.

DE SOM LEVER AV å selge varer til lite bevisste kunder, har for lenge siden oppdaget at luktesansen er fin å appellere til. Dufter det nytraktet kaffe, grillet kylling eller nystekt brød i butikklokalene, går konsumentene rett på. Hele 32 prosent av det vi handler i dagligvarebutikken er ikke planlagt, ifølge en undersøkelse foretatt av Nielsen Norge. 32 prosent. Det betyr at en tredjedel av matvarebudsjettet vårt blir slukt av impulskjøpene i nærbutikken. I enkelte fargehandler plasseres spann med tjære under trappa slik at kundene skal bli inspirert til å starte båtsesongen akkurat den dagen. Dessuten skal alt som er til salgs selvsagt se innbydende ut. Særlig de varene vi egentlig ikke trenger, men som vi kjøper når det skapes et kunstig behov for det. Hvor mange ganger har du gått gjennom IKEA uten å kjøpe en eneste liten ting som du ikke hadde planlagt på forhånd? Og hvor ofte tenkte du for ti år siden at «nå skulle jeg ønske at jeg hadde en telefon her, gitt»?

SANSENE VÅRE BLIR INVADERT i hele vår våkne tilværelse. Handelsnæringen har sine knep for å lure oss svimeslåtte konsumenter uten at vi er klar over det. Ved at de bruker riktig belysning i butikken, handler vi mer. Hvis en vare er priset med røde eller gule lapper, tror vi at den er nedsatt, selv om den ikke er det. Melk og brød plasseres innerst i butikken, og lengst mulig fra hverandre for at vi skal tvinges til å gå gjennom hele butikken og forbi de mange fristelsene vi egentlig ikke trenger. Denne skjulte manipuleringen vi daglig blir utsatt for, påvirker oss kanskje mer enn vi er klar over. Vi har nok med å holde forsvarsverkene oppe mot den manipuleringen vi vet vi utsettes for, i hovedsak gjennom reklame.

Men sansene våre kan stimuleres til annet enn bare å få oss til å grave dypt i lommebøkene. For eksempel å få oss til å yte mer. Svensken Leif Edvinsson er leder av Skandia Future Center, og i 1998 ble han kåret til årets hjerne av britiske Brain Trust, i konkurranse med folk som Bill Gates og Paul McCartney. Edvinsson er verdens fremste ekspert på intellektuell kapital (IK). Det vil si de ressursene blant en bedrifts arbeidstakere som ikke synes i bedriftens regnskap. Tradisjonelt regnskap viser hva bedriften har drevet med, ikke hva den er i stand til å gjøre videre. Leif Edvinsson forklarer hva IK er i et intervju med magasinet Knowledge Inc.: - Intellektuell kapital er noe som er større enn menneskelig kapital. Det er differansen mellom markedsverdien og den bokførte verdien til et selskap. IK er summen av den menneskelige kapitalen og den strukturelle kapitalen disse menneskene legger igjen.

FOR Å FÅ STØRST mulig IK må bedriften sørge for at de ansatte trives på jobben, slik at de yter mest mulig. Enkel lederfilosofi. Men Edvinsson og co. går lenger. I Skandia har ingen ansatte mer enn 100 reisedøgn i året. Edvinsson mener at det første din nye sjef bør gjøre, er å gi deg 50000 kroner så du kan innrede kontoret ditt akkurat sånn som du liker å ha det rundt deg. Flere og flere bedrifter innser etter hvert verdien av å ha ansatte som trives og er fornøyde på arbeidsplassen. For de grønne plantene du har rundt deg på arbeidsplassen, er mer enn bare pynt. De minsker hodepine, konsentrasjonsvansker, kløe, irriterte øyne og nese og tørrhet i munn og hals, ifølge forskere ved Landbrukshøgskolen på Ås. Trendsettere som reklamebransjen, mediene og en god del private selskaper er tidligst ute med å anerkjenne og sette ut i livet ideene om at økt arbeidsglede fører til økt innsats. Hos reklamebyrået JBR i Parkveien i Oslo kunne de ansatte slå fast at harmonerende, kraftige farger og masse lys i grønne omgivelser hadde mye å si for trivselen på jobben. De slo fast at humøret og samarbeidet var blitt bedre etter oppussingen. Framtidas arbeidsplass vil kreve stadig mer av arbeidsgiveren hva gjelder trivselsfaktoren på arbeidsplassen. Selv om det sannsynligvis blir lenge til staten gjør som konsulentfirmaet Performance: å innføre soverom for de ansatte - på jobben.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets kulturavdeling.