Forførte mediemålere

GAZA: Perspektivene på krigen i Gaza skal dekkes likt. En nøytral dekning av en sak vil uansett sak være rettferdig dekket hvis man «avbilder» partenes perspektiver i en 50/50 fordeling. Dette tas i alle fall for gitt i analysebyrået Retrievers gjennomgang av medieoppslagene om Gaza og videre i kulturnytts (NRK P2) dekning av denne saken. For det kan bare være ut i fra dette synet at Retriever har funnet det de kaller en skjevfordeling i dekningen av saken. Dette er i seg selv et perspektivert syn på saken som skyldes konfliktpartenes påvirkning. Ansvarlige israelske myndigheter og ulike proisraelske pressgrupper har hele tiden ført en intens kamp i vestlig opinion for å forskyve nøytralitetspunktet ved å angripe journalister og medier som etter deres mening forfordeler Israels lidelser og utsyn.

Slike meta-angrep hvor man ikke snakker om saken, men om motpartens uhildede motiver kan være effektive. Så effektive at det kanskje ikke vil være feil å si at det egentlig er Israel som i denne saken er den begunstigede part. Hvis hver drepende bombe Israel slipper over Gaza skulle fått like mye medie-oppmerksomhet som hver drepende Katyusha -rakett får ville dekningsfordelingen ha vært noe nært opp mot 1/99. Men slik er det jo ikke. Israel får i realiteten enormt mye (positiv)oppmerksomhet sett i forhold til andre «sterke og maktmessig overlegne parter» i andre konflikter. Krigen i Rwanda, apartheid-tiden i Sør-Afrika, opprørene i Burma ble jo ikke dekket «likt» slik Israel krever for sin egen del. Overgrepene fra apartheidmotstandere ble i sin tid sett på med større forståelse enn omvendt. Uansett hva man måtte ha av «faglige» innvendinger til dette så vil den normale tilbøyelighet være å se saken fra offerets posisjon.

Israel vil her legge et annet prinsipp til grunn. (Uten sammenligning for øvrig): I den mediale offentlighet bør man altså ha minst like stor forståelse for hvorfor en far tukter sin sønn, hvorfor de kinesiske lederne massakrerte studentene på den himmelske freds plass, Stalins utrenskninger eller hvorfor Pinochet måtte undertrykke all opposisjon med vold og bortføringer osv.

Man kan dele israelernes frykt og engstelse og til og med støtte «deres sak» uten å dele deres persepsjon av hvordan problemene bør løses. Det er altså ikke slik at medieoppslag som implisitt ikke deler Israelernes løsning på konflikten er et medieoppslag som er forvrengt til fordel for fiendens perspektiv. Av og til er det på sin plass å tre ut av kampsonen og rett og slett se etter om meningsmotstanderen kanskje kan være reelt uenig i ens egne oppfatninger. Det kan finnes en mulighet for at motparten verken har ondsinnede, rasistiske eller feilinformerte motiver. På den annen side: Hva skulle Retriever ha målt da?