Forfriskende fortelling

Uten at man tar imot Guds rike som et lite barn, slipper man som kjent ikke inn. Hans Sande har tatt barnets ståsted og diktet videre på barnets møte med kristendommens fantastiske hovedperson. Det er blitt den særpregede barneboka «Elefantevangeliet.»

Sandes Jesus er en underlig skrue. Han finner på strikkhoppet, dyrker pærer, introduserer sykkelhjelmen. Det er elefanter, ikke disipler, som følger ham. Merkelige historier, men sjekk «originalene» i Bibelen.

De er ikke mer «normale». For den voksnes bevissthet er Jesus-skikkelsen vevet inn i kulturelle mønstre som behandler evangeliene religiøst, teologisk, idéhistorisk, litterært. Men hvordan var det første barnslige møtet med denne merksnodige mannen? Sandes tekstlek hjelper på hukommelsen.

Jesus som Smørbukk

Litterært står Sande på solid grunn med en både traust og elegant nynorsk. Han er kunnskapsrik og sjangersikker i sin bibel-look-alike stil. Teksten rommer henvisninger til andre tekstlige grunnformer. Folkeeventyret bringes inn når Jesus løper og gjemmer seg under bakstefjøla fordi den romerske soldaten dundrer på døra.

Blasfemi?

Er Sande krenkende i sin behandling av Jesus? Å presentere boka for barn som historien om en annen Jesus som også var opptatt av himmelen, kan være en løsning på et slikt problem. For Sandes Jesus står definitivt ikke opp fra de døde. Og da er den vel ikke blasfemisk? Hva er så vitsen med dette - som barnebok? Barn elsker lek med ord og merkelige innfall. Graden av suksess hos de små avhenger nok noe av referanserikdom og ordforråd. Boka er en påminnelse om at både lesing og skriving er minst like mye motivert ut fra lek som fra fornuft og korrekte oppfatninger.