Forglemmelse og utdefinering

I MARKERINGEN av den internasjonale holocaustdagen 27. januar på Akershuskaien, snakket kommunalminister Erna Solberg om nazistenes folkemord som om det bare dreide seg om etnisk og religiøs diskriminering. Dette er en svært uheldig fremstilling, fordi en slik definisjon ikke bare representerer en forglemmelse av nazistenes systematiske drap på funksjonshemmede, homofile og politiske opposisjonelle, men utelukker disse gruppene fra å ha noe med holocaust å gjøre. For forfølgelsen av disse gruppene kan ikke forstås innenfor begrepet etnisk og religiøs diskriminering.Holocausts grunnprinsipp var at ikke alle mennesker var like mye mennesker. Med byråkratisk systematikk luket nazistene ut dem de definerte som mindre verd på grunn av etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonshemming eller politisk oppfatning. I siste instans ble mennesker på alle disse grunnlagene på samme måte skutt, gasset i hjel eller drept i medisinske eksperimenter.Politiske opposisjonelle var de første som endte i konsentrasjonsleirene. Funksjonshemmede var de første nazistene sendte i gasskamrene. Flere hundre tusen ble drept. Tusener av homofile ble også drept i konsentrasjonsleirene på grunn av sin seksuelle orientering.

MENS ROLF KIRSCHNER fra Det mosaiske trossamfunn og Natasha Bielenberg fra International Romani Union inkluderte homofile og funksjonshemmede i sine taler, var Solberg dessverre ikke bare taus. Ved å sette likhetstegn mellom etnisk og religiøs forfølgelse og holocaust , ble disse andre gruppene fullstendig usynliggjort. Jeg er sikker på at Erna Solberg ikke bevisst ønsket å utdefinere funksjonshemmede, homofile og politiske opposisjonelle fra holocaust. En presisering synes likevel å være på sin plass. Vladimir Putin brukte holocausmarkeringen til å beklage hvordan antisemittismen dessverre fremdeles er utbredt blant befolkningen i Russland. Jeg håper Solberg i sin presisering gjør som Putin og også retter blikket fremover. I den sammenheng kunne hun beklage at norsk lov fremdeles diskriminerer homofile, funksjonshemmede og andre mennesker med identitet som faller inn under menneskerettighetenes «annen status». Holocaustmarkeringen burde være en fin anledning til å erklære at Norge nå, seksti år etter, i overensstemmelse med menneskerettighetene endelig vil gi alle mennesker det samme vern mot diskriminering uansett diskrimineringsgrunnlag.