Debatt: Samepolitikk

Forgyller fornorskingen

Aksjonistene i EDL fornekter mer enn 100 års fornorskningshistorie.

SAMISK BARNEKUNST: Barneskoleelever har dekorert en levegg med samiske motiver ved Lahpoluoppal skole på Finnmarksvidda. Kronikkforfatteren er opptatt av at aksjonistene i gruppa «Etnisk og demokratisk likeverd» (EDL) fornekter er enn 100 års fornorskningshistorie. Foto: Bård Løken / Samfoto / NTB Scanpix
SAMISK BARNEKUNST: Barneskoleelever har dekorert en levegg med samiske motiver ved Lahpoluoppal skole på Finnmarksvidda. Kronikkforfatteren er opptatt av at aksjonistene i gruppa «Etnisk og demokratisk likeverd» (EDL) fornekter er enn 100 års fornorskningshistorie. Foto: Bård Løken / Samfoto / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Er norsk samepolitikk basert på rase og blod? Det påstår aksjonsgruppen som kaller seg «Etnisk og demokratisk likeverd» (EDL). Den har gjort samenes situasjon til sin kamparena og påstår at en samisk elite fører Stortinget og det norske folk bak lyset. Påstanden er svakt underbygget, men framføres til gjengjeld i et kraftfullt demagogisk språk fra raseteorienes storhetstid.

PROFESSOR: Jens-Ivar Nergård.
PROFESSOR: Jens-Ivar Nergård. Vis mer

Aksjonistene fornekter mer enn 100 års fornorskningshistorie. De hevder at det juridiske og folkerettslige grunnlaget for dagens samepolitikk ikke eksisterer og at samene har fått særrettigheter, særlig i Nord-Norge. Aksjonistene støtter seg på antisamiske holdninger som henger over landsdelen som en forbannelse.

Støtten til samene under feiden om Alta-Kautokeino-vassdraget på 1970- og 80- tallet dempet disse holdningene, men skepsisen til samiske forhold preger fortsatt nordnorsk samfunnsliv - der svært mange har samisk bakgrunn. Det er landsdelens eget kulturelle paradoks. I mai 2019 ble en mann i 50–årene dømt i Hålogaland lagmannsrett for samehets.

Samehetsens tradisjonelle form er den plumpe sjikane. Inspirert av populister internasjonalt tilbyr EDL nå en mer kultivert variant. Den omskriver samisk historie, nedvurderer tradisjonen og karikerer modere samfunnsliv med stereotypier. Aksjonistene mangler støtte for sine utfall i den toneangivende forskningen som de påstår er samevennlige forfalskninger. Derfor legger de stor innsats i egenproduserte skrifter med alternative fakta. De framstilles som regel i manende gjentakelser og minner mest om han som leste flere eksemplarer av samme avis for å sjekke om den snakket sant.

Kampanjen forgyller fornorskningen. At den skadet samisk språk, krenket tradisjonen og ødela folks selvrespekt stemples som falsk historie. Skoleinternatene som var i drift fra 1905 til 1970-tallet var den endelige løsningen på fornorskningen. Skolene fullbyrdet den mentale koloniseringen av vergeløse barn og hjelpeløse foreldre. Innsatsen førte til at barn ble i villrede om de var norske eller samiske.

Noen ble overlatt til livsskjebner som aldri blir kjent eller beklaget, selv om de ødela mye for så mange. EDL underslår ikke bare denne historien, men også at den norske rettsstaten i Grunnlovens §108 («Sameparagrafen») og gjennom ILO- konvensjonens artikkel 169, har forpliktet seg til å utbedre skadeverket.

EDL hevder at samiske næringer enten er døde eller døende. Reindrifta drives ikke på «gamlemåten» og støtter derfor ikke samisk tradisjon. Ny teknologi og moderne levemåter som preger moderne reindrift, bruker EDL som argument for at den ikke er bærekraftig. Det faller ikke aksjonistene inn at norsk landbruk og fiskeriene lever i beste velgående nettopp fordi de ikke drives som før. Den økonomiske støtten til reindrifta er mindre enn til landbruket. Mens bøndene får økonomisk støtte til økt arealbruk, må reindrifta redusere sin i konkurransen med turisme, veiutbygging og industrietablering i beiteområdene. At det samiske miljøet selv oppfatter reindrifta og de tradisjonelle næringene som bastioner for samisk språk og tradisjon, sår EDL tvil om.

Aksjonistene hevder sjøsamene ikke finnes, fordi det ikke finnes en egen «etnisk» fiskeripraksis. Mange sjøsamiske samfunn var fram til 1970-tallet preget av kombinasjonsdrift. Det var ikke én enkelt årsak til tilbakeslaget, men fiskeripolitikken var avgjørende. Da en moderne og effektiv flåte slapp til i fjordene, var fisket der ødelagt. Det berørte gårdsdrifta fordi folk reiste bort og tok vanlig lønnsarbeid.

På tross av disse endingene er den sjøsamiske kulturen høyst levende. Samiske språksentra, foreningsliv og kulturaktiviteter skaper livskraftige miljøer. Koftesyerne har sin fulle hyre med å lage festantrekk til barnedåper, konfirmasjoner og bryllup. Dødsattest til den sjøsamiske tradisjonen er derfor ren forfalskning.

Er folk ikke lenger samer om de flytter til byene? Bør de tape sine samiske rettigheter om de er velutdannede og urbane? Aksjonistene i EDL mener det. Barn av samiske foreldre har samme rett som norske til opplæring på sitt morsmål, uavhengig av bosted. Samiske pasienter har som de norske rett på tolketjenester og adekvat helsehjelp der de bor. Disse rettighetene er ikke stedsavhengige og heller ikke «særrettigheter». I Norge er disse rettighetene konstitusjonelt og folkerettslig begrunnet, ikke forbundet med «rase og blod», slik EDL hevder.

EDL henter inspirasjon til sin forståelse av demokrati og likeverd hos Aristoteles. Det passer fordi han slett ikke lovpriste demokratiet slik vi kjenner det. Verken kvinner eller slaver hørte hjemme i hans demokrati, slik samene heller ikke gjør i EDLs. Demokrati og likhet i samepolitikken krever likeverdig, ikke identisk behandling. Likhet for loven forutsetter et politisk system som erkjenner kulturforskjeller. EDLs forståelse av demokrati ble utprøvd i fornorskningstiden. Den ideen hører ikke hjemme i en moderne rettstat og kan derfor ikke få en ny sjanse nå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.