GLAD: Samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen fra Miljøpartiet De Grønne og Arbeiderpartiets Andreas Halse gliste bredt da avtalen om Oslopakke 3 ble lagt fram. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
GLAD: Samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen fra Miljøpartiet De Grønne og Arbeiderpartiets Andreas Halse gliste bredt da avtalen om Oslopakke 3 ble lagt fram. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Forhandlingene som alle vant

Nå som det er blitt enighet om Oslopakke 3, fortsetter kampen om fortellingen.

Kommentar

Ut fra de siste måneders debatt, kunne det virke som om partene som forhandlet om Oslopakke 3 var lysår unna hverandre. I dag klokka 11 kunne de likevel legge fram en felles avtale. Politikk handler tross alt om å gi og ta, så det var ikke så overraskende at en løsning ble funnet. Mer overraskende var med hvilken iver begge parter feiret seieren.

Det skyldes selvfølgelig at det har gått så mye prestisje i prosjektet fra alle parter at det å vinne kampen om fortellingen blir nesten like nødvendig som realitetene. Det skyldes imidlertid også at partiene har en radikalt ulik tro på hva framtiden vil by på.

Oslopakke 3 er en avtale om å bygge ut både kollektiv- og veiprosjekter på til sammen omtrent 100 milliarder kroner. Partene er Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Det har vært mindre offentlig krangel om de store kollektivprosjektene, som Fornebubanen som skal være klar fra 2024, nytt sikrings- og anleggsanlegg i T-banetunellen i Oslo og ny sentrumstunell i 2028. Også Romeriksbanen skal bygges ut i flere etapper.

Det er veiutbyggingen på E18, som har skapt opphetet debatt. Her har Oslo-byrådet, med Miljøpartiet De Grønne i spissen, gått usedvanlig høyt på banen. I byrådserklæringen slo de fast at det ikke kom på tale med en økning i kapasitet på veien (side 19 i pdf). Det har de ikke fått gjennomslag for. Partene er blitt enige om å bygge 1,5 km motorvei mellom Lysaker og Strand, med tre bilfelt, pluss egen bussvei og sykkelvei.

At Oslo-byrådet allerede i første forhandlingsrunde har gått på akkord med det som så ut som et ultimatum, kan tolkes som et betydelig nederlag. Det er noe spesielt Venstre vil bruke for det det er verdt for å sverte deres hovedkonkurrent om miljøbevisste velgere.

Høyre har på sin side stått hardt på at E18-utbyggingen ligger fast. Heller ikke de har fått alt de ønsket seg. Utbyggingen av Høviktunnelen, som var planlagt å bygges ut i første runde, er utsatt, til stor misnøye fra Akershus. Motorveien mellom Lysaker og Strand er redusert med ett felt, sammenliknet med planene som lå til grunn. I tillegg skal bompengene økes og rushtidsavgift skal innføres fra og med neste år. Og det blir omkamp om de videre utbyggingene.

Likevel spretter begge parter champagnen nå som de er kommet til en avtale på overtid. Hovedgrunnen til at de begge kan feire, er at de faktisk var enige om mye. Alle er fornøyd med «tidenes største kollektivsatsing», som ideelt sett burde vært startet i går.

Målsettingen om å redusere biltrafikken med 15 prosent i 2019, er noe begge parter kan stille seg bak, selv om bompengene svir. De har også fått hver sin lille seier. Oslo har fått muligheten til å reforhandle nivået på bompengene om en ikke ser ut til å nå målet, mens Akershus har fått inn at alle parter kan motsette seg en bompengeøkning.

Det er også verdt å merke seg behovet for å komme til en løsning. Spesielt Oslo-byrådet har hatt en vanskelig forhandlingsposisjon. De har vært nødt til å få en enighet med Akershus om en pakke som allerede var så godt som ferdigforhandlet. Å ikke få i land ville vært en svært dårlig løsning for alle parter.

Det ville for det første innebære å gå glipp av vesentlige subsidier fra staten, samt viktige satsinger på kollektiv og sykkel. For det andre ville et brudd bety at en gikk tilbake til avtalen fra 2012, som var en mye mer aggressiv vei-satsing og en mye dårligere kollektiv-satsing enn avtalen som nå lå på bordet.

Men champagnefesten skyldes også at konkretiseringen av prosjektet er skjøvet fram i tid. Det gir begge parter en mulighet til å hevde at tiden vil være på deres side.

Til tross for at partene er blitt enige om at Vegvesenet skal «utarbeide alternativer for strekningen E18 Strand – Dengsrud med reduserte kostnader og som sikrer at vegkapasiteten ikke øker» (side 11 i pdf), er Høyre og Akershus sikker på at strekningen i det store og hele vil bli bygget som planlagt. Reduksjonen i ett felt på strekningen mellom Lysaker og Strand, som Oslo-byrådet feirer som en seier, er ifølge Høyre bare midlertidig, inntil E16 kobles på E18 under Sandvika. Stiavhengighet tilsier at de får rett. Når byggingen av én strekning er i gang, blir det lagt press på å fortsette byggingen slik det var planlagt.

Oslo-byrådet ser derimot dette som en mulighet for omkamp, hvor hvert år med utsettelse vil virke til deres fordel. Økt klimabevissthet og en sterkere bevissthet om de store kostnadene ved slike vegprosjekter, er faktorer som taler for at de har rett. Byrådet har også et håp om å få inn en mer vennligsinnet regjering i 2017, som kan sette skruene på Vegvesenet, slik at de lokale partene får et billigere og mer miljøvennlig alternativ å diskutere.

En annen joker er rushtidsavgiften og økte bompenger. Erfaringer viser at bilister er svært sensitive overfor små økninger i avgiftene. Hvis rushtidsavgiften viser seg som et effektivt virkemiddel for å redusere køene og styrke framkommeligheten til kollektivtrafikken, kan det svekke det viktigste argumentet for en massiv veiutbygging.

I dag framstiller alle parter seg som selvsikre seierherrer. Hvem som vil ha grunn til å feire når planene skal konkretiseres om noen år, er det ingen som vet.