Forhåndsdømming

Justisminister Odd Einar Dørum har i Nokas-saken gått langt over streken med forhåndsdømmende uttalelser.

I GRUNNLOVENS § 96 heter det nesten poetisk: «Ingen kan dømmes uden efter Lov eller straffes uden efter Dom.» Det er et godt prinsipp, som noen hver burde merke seg, ikke minst aktører i strafferettspleien. I Nokas-saken har forhåndsdømmingen vært usedvanlig omfattende, både fordi det meste av den informasjonen som har tilflytt offentligheten, har vært mer eller mindre styrte lekkasjer fra politiets side. Noe har selvsagt også vært utslag av utmerket journalistarbeide. Men når en avis skriver at et vitne har observert en kvinne blant ranerne, samtidig som Toskas samboer er pågrepet, eller kan gjengi inkriminerende opplysninger om andre av de siktede i saken i umiddelbar tilknytning til pågripelser av de samme siktede, er dette åpenbart styrte informasjoner fra politiets side. Politimester Sønderland i Rogaland politidistrikt, har gjort forsøk på å demme opp for slike «lekkasjer», uten at det synes som at han har lykkes i særlig grad.

Informasjonsstrømmen er sterkt ensidig, nettopp fordi forsvarerne ikke har fått tilgang til sakens dokumenter, uten at de i så fall pålegges taushetsplikt, og de siktede selv sitter isolert på sine celler, uten mulighet til å bli hørt. Så vidt vi forstår, har samtlige rettsmøter i saken vært lukket for massemedia, og med pålagt taushetsplikt overfor aktørene. I stor grad har de forsvarerne, som har valgt å ta i mot sakens dokumenter mot taushetsplikt overfor klientene, måttet avholde sine prosedyrer om fortsatt fengsling med isolasjon, uten at klienten har fått være tilstede, og således ikke har fått vite, hva advokaten prosederer på.

DET KAN DERFOR trygt slås fast at informasjonsstrømmen er av en slik art og av et slikt omfang, at forhåndsdømmingen er blitt til de grader massiv, kanskje mer ensrettet og forhåndsdømmende enn i noen annen norsk kriminalsak vi kjenner til. Disse forhold er tatt opp på en overbevisende måte av NRKs distriktsmedarbeider i Rogaland, Ståle Frafjord som bl.a skriver: «Politiet har i denne saken - alene, og i over et år - fått argumentere mot de siktede i media, mens forsvarerne pålegges taushet.» Når dette skjer dag etter dag i over et år, hamres det inn et budskap, også overfor de fremtidige dommere i saken, som neppe lever i et sosialt vakum. Uhildede kan de neppe noen gang bli. Vi vet at det sprøytes ut milliarder av kroner i reklamepenger for at bedriftene skal sende ut sine budskap om sine produkter. Dette gjøres selvsagt fordi man har tro på reklamens makt og påvirkningspotensiale.

Dette potensiale blir ikke mindre - tvert om - når politiet i et års tid har sprøytet ut sine ensidige og inkriminerende informasjoner i en objektiv forkledning: Dette er informasjon, det er fakta fra etterforskningen og dette er nyheter.

Av de mer spesielle ting m.h.t de problemer vi her reiser, er de sterkt forhåndsdømmende uttalelser i media, som vi kunne nevne mange av. I den senere tid har vi i friskt minne justisminister Dørums uttalelser om at ranerne foretok en regulær «henrettelse» av politimannen som ble skutt. Dette skjer, til tross for at justisministeren vet at de siktede er siktet for ran med døden til følge. Dette krever for domfellelse, at ranerne kunne ha regnet med muligheten for dødsfølgen, mens Dørum beskriver et overlagt drap (Henrettelse). Dørum uttaler seg selv om han må vite at et viktig bevisspørsmål i saken vil bli hvem som skjøt først, hvem som skjøt, om de som ikke skjøt kan dømmes for medvirkning til dødsfølgen og om skuddet var ment for å skremme og ikke for å drepe.

EN ANNEN FAMØS uttalelse kommer i et intervju med etterforskningsleder Ernst Rossebø, som bl.a uttaler at «Vi mener vi kan gå i retten og føre bevis for at de som er siktet i dag, har vært med på dette». Han uttaler videre: «Jeg sier ikke vi har hundre prosent klare bevis for samtlige.» Dette skjer mens etterforskningen angivelig fortsetter for fullt, og til tross for at saken skal vurderes av statsadvokat og riksadvokat før tiltale tas ut. Deretter skal retten dømme uhildet. I den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) som er en del av norsk lovgivning, artkl 6 fremheves prisnippet om en «fair trial.» Innholdet i denne bestemmelse gjelder et forbud om skyldkonstatering før dom eller uten dom.

I boken til Jørgen Aall: «Rettergang og Menneskerettigheter» på side 256 heter det bla: Kravet om avhold fra skyldkonstateringer før dom er generelt og gjelder derfor også andre handlinger eller uttalelser fra myndighetenes side. Disse må ikke gi grunnlag for slutninger ut over det som er grunnlaget for inngrepet, nemlig at det foreligger mistanke om skyld. Dette utdypes nærmere i boken, der det heter om uttalelser utenfor rettssalen: «Her må ingen representant for offentlige myndigheter, heller ikke aktor, fremkomme med skyldkonstatering før skyld er fastslått av en domstol. Mest praktisk er det trolig at politiet og påtalemyndigheten driver «forhåndsprosedyre» i media og fremkommer med skyldkonstatering i den forbindelse.»

Videre heter det: «Det kan også tenkes at sentrale representanter for offentlig myndighet, for eksempel. Justisministeren, kommenterer saken på en skyldkonstaterende måte i media, noe som vel kan tenkes å skje særlig hvor saken allerede er omfattet av allmennhetens oppmerksomhet. Et slikt forhold vil lett kunne krenke artikkel 6.2, der det også refereres til en bestemt sak.»

VI ER IKKE i tvil om at den sentrale person i politiet - nemlig etterforskningsleder Rossebø så vel som justisminister Dørum har krenket EMK artkl 6. Listen over personer som har gått langt over streken i så måte, kan for øvrig forfleres. I denne omgang nøyer vi oss med å anføre at vi har meget vanskelig for å se hvordan de siktede, og de som senere blir tiltalt i Nokas-saken noen gang kan få en rettferdig behandling i Norge. I så måte er det derfor store muligheter for at denne sak ender i Strasbourg i den Europeiske Menneskerettsdomstol.