Når Norges Banks hovedstyre setter renten, har de en rekke hensyn å ivareta. De viktigste av disse er nedfelt i forskriften for pengepolitikken, folkets mandat til Banken. Slike forskrifter er det regjeringens privilegium å endre uten stortingsbehandling, og fredag forrige uke var det nettopp forskriften for pengepolitikken sin tur.

Endringene var de første siden vi formelt innførte inflasjonsmålet i 2001, og en revisjon var derfor på høy tid. På flere områder ble forskriften derfor også tilpasset det som allerede har vært Norges Banks praksis i flere år, slik tilfellet også var i 2001.

Men den viktigste og mest kontroversielle endringen var senkingen av inflasjonsmålet til 2,0 prosent. Det er en betydelig justering av dagens praksis. Og en veldig dårlig idé.

Målet om en stabil prisvekst har vært hovedhensynet i pengepolitikken siden slutten av 90-tallet. Da var to prosent-målet til Den europeiske sentralbanken rettesnora. Men da målet formelt ble fastsatt i forskrift i 2001, ble det satt til 2,5 prosent. Det for å unngå kronestyrkelse når oljepengene skulle fases inn og for å ta hensyn til lønnsdannelsen.