SYMBOLPOLITIKK: Statsminister Erna Solberg (H).
SYMBOLPOLITIKK: Statsminister Erna Solberg (H).Vis mer

Forhastete endringer

Lovforslagene virker ikke særlig gjennomtenkt.

Meninger

Denne uka skal Stortinget hastebehandle regjeringens forslag til innstramninger i utlendingsloven. Særlig forslaget til å innføre instruksjonsmyndighet overfor Utlendingsnemnda (UNE) har med rette møtt sterk kritikk. Venstre har allerede bestemt seg for å stemme mot. Men heller ikke forslagene om omfattende bruk av fengsling og adgang til å avvise asylsøknader uten realitetsbehandling, virker særlig gjennomtenkt. Innstramningene vil i praksis ikke løse utfordringene den økte tilstrømningen har skapt, særlig i Øst-Finnmark.

Det er med stigende uro vi ser at regjeringen er villig til å ta i bruk virkemidler i asylpolitikken som tidligere er avvist, ikke minst av hensyn til rettssikkerheten. Den ekstraordinære situasjonen har gitt rom for hastebehandling av lovendringer uten høring, men når det gjelder instruksjonsmyndighet overfor UNE, har dette vært grundig behandlet flere ganger tidligere. Konklusjonen fra faginstanser har hver gang vært entydig. Det er en veldig dårlig ide å frata UNE rollen som uavhengig klageorgan. Politisk ledelse kan styre gjennom forskrifter.

Regjeringen ønsker å kunne avvise asylsøknader uten realitetsbehandling når asylsøker har vært innom et trygt tredje land. Det er ønsketenkning å tro en slik prosess er raskere for andre enn personer med varig oppholdstillatelse i Russland eller et annet trygt land, og som ikke anfører beskyttelsesbehov. En like rask og sikrere løsning er å sette inn flere saksbehandlere.

Myndighetene har allerede utstrakt adgang til fengsling der det er fare for unndragelse, men regjeringens nye lovforslag vil innebære at det skal skje i betydelig større omfang. Det vil kreve enormt med ressurser hos politi og domstoler i Finnmark, noe regjeringen innrømmer; igjen uten at det er sannsynliggjort at det vil føre til raskere avklaring.

Behovet for å vise handlekraft er forståelig, men når regjeringen ønsker å foreta så vidt drastiske innstramninger, må et minstekrav være at man sannsynliggjør en ønsket effekt. Ellers fremstår forslagene som farlig symbolpolitikk. Opposisjonen har så langt nøyd seg med å foreslå at endringene må evalueres etter to år, men det er nesten utenkelig å se for seg en oppmyking når de først er vedtatt. Derfor må forslagene behandles som om de skal bli permanente.