Forheksende

Sexy og underholdende, vakkert og sårt.

CD: Britiske Goldfrapp er en forhekset skog i et magisk eventyr. Her finnes rare og mytiske skapninger i alle farger, og stemningen er psykedelisk, mystisk og pirrende tvetydig. Det er Alison Goldfrapp og Will Gregory som er skaperne av denne moderne kabareten av mørk-glamorøs og elektroinfisert synthpop. Duoen fikk sitt gjennombrudd i 2003 med andreplata «Black Cherry», som både solgte til gull og ble Brit Awards-nominert.

Studioskapt

Men det er «itjnå som kjæm tå seg sjøl», og allerede som barn drømte Alison om å bli operasanger. Hun fikk fart på karrieren som gjestevokalist på den anerkjente debuten til Tricky, men duoen Goldfrapp så først dagens lys noen år seinere i 1999. Nå er Alison og Will sjelevenner, og de har overlevd hypen som Storbritannias «State Of The Art» elektropopband i 2003. Det skyldes ikke så mye originalitet som en egenartet stil og genuint talent både som musikere og liveartister. «Supernature» er kort sagt en oppgradering av «Black Cherry». Skiva er skapt i studio og deretter mikset av Mark «Spike» Stent (U2, Björk). Lettspiselige og catchy dansegolvhits som «Ooh La La» og «Ride A White Horse» er sexy og underholdende i motsetning til «Let It Take You», som er fredelig, vakker og sår.

Frekk

Alison synger særdeles godt, ja hun er en slags frekk og drømmende blanding av Kate Bush, Debbie Harry, Gwen Stefani og Marlene Dietrich. Bare synd at det blir litt monotont innimellom. Det «tidløse albumet» lurer like rundt hjørnet hvis de velger å prioritere det eksperimentelle framfor det repetative, men så er jo ikke Goldfrapps ambisjon å lage avantgardemusikk, men først og fremst å gi oss likandes god og moderne pop.