Forhistorisk psykiatrikritikk

Psykiatri: Det er av stor betydning at fagfolk engasjerer seg i psykiatridebatten med oppdaterte og informative bidrag. Et kritisk blikk er nødvendig. Psykolog Eva Ramms kronikk i Dagbladet 3.1. gir dessverre en beskrivelse av forholdene i dagens psykiatri som er direkte misvisende og trenger oppklaring.

Leserne presenteres for en psykiatri som utelukkende er preget av tvang og maktmisbruk, der biologisk orienterte psykiatere i samarbeid med legemiddelindustrien utøver det totale hegemoni, og pasienter, pårørende og andre fagfolk er umyndiggjort. Hun hevder sågar at «utøverne av det psykiatriske yrket» samarbeider med politiske myndigheter med det mål for øye å skjerme samfunnet for de psykisk syke ved å pasifisere og neddope dem. Og hun påstår at psykiaterne ikke har noen instans over seg som man kan klage til.

I realiteten har vi i dag har en pasientrettighetslov som stadig oppdateres og utvides for å ivareta pasienters rettssikkerhet, integritet og verdighet. Fra 1. januar 2009 trer et nytt kapittel i kraft som ytterligere skal sikre etisk forsvarlig bistand til pasienter som motsetter seg hjelp. Bestemmelsene skal dessuten forebygge og begrense bruk av tvang.

Klageretten er selvsagt nedfelt i loven. Lov om helsepersonell gir retningslinjer for fagfolks yrkesutøvelse og er tydelig på reaksjoner ved uforsvarlig praksis. Antall klager til Helsetilsynet har vært økende, og etter min erfaring har vi intet grunnlag for å si at disse blir mangelfullt behandlet.

Påstanden om at samfunnet går inn for å pasifisere de psykisk syke er også helt feilaktig. Aldri har vi lagt så stor vekt på brukermedvirkning i planlegging og utredning av tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Brukerperspektivet er nedfelt i alle dokumenter.

Eva Ramm sier ganske riktig at menneskesinnet er for komplisert til å forklares ut fra en psykiatrisk teori. Her har hun de aller fleste av dagens fagfolk med seg, psykiatere, psykologer og andre. Antakelig har Eva Ramm sine erfaringer fra ei tid da det var større faglige motsetninger mellom psykiatere og psykologer enn i dag. Nå arbeider begge yrkesgrupper i stor grad ut fra en bio-psyko-sosial forståelsesmodell, der man utfyller hverandre med ulik kompetanse. Den gamle fagstrid er historie. Tydeligvis er kronikkforfatteren heller ikke oppdatert på ansvars- og myndighetsforhold i dagens psykiske helsevern. Psykologer innehar i dag lederfunksjoner og ansvar langt på linje med psykiatere og har stor innflytelse i fagutviklingen.

Befolkningen generelt og psykiatriens brukere spesielt har krav på saklig informasjon. Det burde være en selvfølge at de ulike faggrupper viser respekt for hverandre i media. Den sjikane vi her er vitne til hører ikke hjemme i dagens psykiatridebatt.