- Forholdene vil bli utrolig mye bedre

Norske serieskapere jubler for egen innkjøpsordning for tegneserier.

JUBLER FOR INNKJØPSORDNINGEN: Alt ligger nå til rette for at det fra og med neste år innføres en egen innkjøpsordning for tegneserier i Norge. Det setter serieskaper Steffen Kverneland stor pris på. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
JUBLER FOR INNKJØPSORDNINGEN: Alt ligger nå til rette for at det fra og med neste år innføres en egen innkjøpsordning for tegneserier i Norge. Det setter serieskaper Steffen Kverneland stor pris på. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Gjennomslaget for kulturdepartementets budsjettforslag i Stortinget i går legger etter alt å dømme nå til rette for en ny innkjøpsordning for tegneserier for barn, ungdom og voksne i Norge.

Fra og med neste år vil det dermed kunne bli kjøpt inn tegneserier for to millioner kroner til biblioteker landet rundt, en ordning tegneseriemiljøet lenge har kjempet for.

- Jeg sier bare hipp hurra! Dette er fantastisk, og ikke et sekund for tidlig, sier serieskaper Steffen Kverneland til Dagbladet.

- En innkjøpsordning som dette betyr utrolig mye, ettersom det blir en forutsigbarhet i innkjøpene. Nå trenger ikke serieskapere være fullt så redde for å kaste seg ut i prosjekter av frykt for å gå med økonomisk tap. Det kan være ganske hasardiøst å lage tegneserier, sier Kverneland.

Selektiv ordning Innkjøpsordningen ble fremmet på Kulturrådets rådsmøte 1. og 2. desember, men var avhengig av at kulturdepartementets budsjettsøknad ble godkjent i Stortinget i går - noe den altså ble.

Vedtaket skisserer en selektiv ordning, der tegneserier som sendes inn vil vurderes innkjøpt av vurderingsutvalget for tegneserier. Nye medlemmer for denne vil bli oppnevnt i et rådsmøte 24. januar.

- Dette er en sak vi har jobbet lenge med i Kulturrådet. Vi har foreslått en innkjøpsordning av tegneserier i rådets budsjettsøknader til kulturdepartementet i de siste tre årene, så at det nå har fått gjennomslag er gledelig, sier rådgiver Line Falland Sørensen i Kulturrådet til Dagbladet.

Ifølge Falland Sørensen er det imidlertid ett steg igjen før innkjøpsordningen er helt spikret. Nå er det nemlig en enighet om at det settes av to millioner til en innkjøpsordning fortegneserier blant de frie midlene Kulturrådet er blitt tildelt til litteratur. Men den endelige fordelingen skal godkjennes på rådsmøtet 24. januar.

- Om forslaget til fordelingsbudsjett vedtas da, er det i boks. Slik jeg ser det, skal det mye til for at det ikke skjer, sier hun.

- Kan gå i gang - Dette er jeg veldig glad for at vi endelig får til. Godkjennelsen i Stortinget i går betyr at vi nå kan gå i gang, sier kulturminister Anniken Huitfeldt til Dagbladet.

- Forutsatt at Kulturrådet godkjenner innkjøpsordningen i januar, vel å merke?

- Det stemmer at vi ga frie midler for litteratur til Kulturrådet. Men to millioner skal være øremerket til tegneseriene, og det er jeg ganske sikker på at står seg. Nå er penga satt av til noen som har venta på det i mange år, sier Huitfeldt.

- Venter på vedtaket - Nå venter vi på vedtaket, så det kan bli formelt. Men vi begynte allerede i dag å se på hvordan en slik innkjøpsordning kan fungere i praksis, sier Håvard S. Johansen, tegneserieskaper og styreleder i Grafill Tegneserier, til Dagbladet.

Tidligere i høst skrev han sammen med Grafills daglige leder Martin Biehl innlegget «Innkjøpsordning for tegneserier nå!» i Dagbladet. Der sto det blant annet at «det finnes ingen holdbare argumenter mot en innkjøpsordning for tegneserier.»

- Vi vet ikke så veldig mye konkret om dette ennå, men det jeg håper kan bli et utfall av en innkjøpsordning er at de mindre forlagene blir reelle aktører. Primært vil denne ordningen omfatte lengre utgivelser, og ikke samlinger med striper. Det kan for eksempel bety at de små forlagene kan gi forskudd til serieskapere som jobber med større prosjekter. Slike ting tar gjerne lang tid, sier Johansen.

Han mener at nøkkelordet er «kontinuitet»:

- Med forutsigbarheten dette innebærer kan det å lage tegneserier sidestilles med å skrive vanlige bøker, selv om produksjonsprosessen er en helt annen. Når tegneseriemanuset er ferdig begynner nemlig det virkelige arbeidet, så det er nesten mer naturlig å sidestille tegneserier med filmproduksjon.

- Kan rekke ganske langt Steffen Kverneland er for tiden aktuell med «Kanon 4», som han har laget sammen med Lars Fiske.

GLAD: Anniken Huitfeldt er glad for at penger nå blir satt av til tegneserieinnkjøp i Norge. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
GLAD: Anniken Huitfeldt er glad for at penger nå blir satt av til tegneserieinnkjøp i Norge. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Lars og jeg har måttet subsidiere prosjektet med annen jobbing, og det må vi nok fortsatt gjøre med fremtidige prosjekter. To millioner høres ut som en sum som kan rekke ganske langt. Hvor langt vil vise seg, men det er uansett sikkert at forholdene vil bli utrolig mye bedre, sier Kverneland.

Han er en av mange i tegneseriemiljøet som gjennom mange år har tatt til orde for en egen innkjøpsordning.

- Innkjøpsordningen har ikke bare holdt skjønnlitteraturen i live, den har også sørget for at den kan være vital. Det skal mye til for at en bok ikke blir kjøpt inn. For tegneserier har derimot vært som å vinne i Lotto - man har fått slengt til seg noen kjøttbein om det var noen slanter igjen etter de andre utdelingene. At tegneserier skulle holdes utenfor en ordning som all annen litteratur var innenfor, føltes som diskriminering, sier Kverneland.

- Det har vært mange møter og opprop, og hver gang har kulturrådet og kulturdepartementet vært enige - men likevel sagt at de ikke hadde penger. Det ble nesten en rituell greie, der det var fristende å gi opp, sier Kverneland.

- No Comprendo har julebord i kveld, så timingen på dette er god. Det setter en ekstra rakett i selskapet.

- Gir en trygghet Det er noe forlagssjef Espen Holtestaul i tegneserieforlaget No Comprendo synes er helt greit.

- Det blir fest i kveld, det er helt riktig! Dette har mye å si for tryggheten i økonomien forbundet med å gi ut tegneserier. Men først og fremst er det en anerkjennelse av tegneserier som kunstform. At tegneserier settes i samme bås som annen litteratur er viktig for oss, sier Holtestaul til Dagbladet.

- Noen få titler er blitt kjøpt inn innimellom, men i fjor ble for eksempel verken Christopher Nielsen eller Kverneland og Fiske plukket opp. Da er det noe som skurrer. Om det for eksempel blir ti-tolv innkjøpte bøker til neste år, vil det utgjøre en stor forskjell. Seriene vil også nå mange flere via bibliotekene, sier Holtestaul.

En som allerede er igang med de praktiske forberedelsene til den nye innkjøpsordningen er Martin Biehl, daglig leder i Grafill, foreningen for norske grafiske designere og illustratører:

- Dette har vært en seig kamp, men nå ser det heldigvis ut som om den er over. Derfor kan jeg allerede nå satse på å invitere alle venner av tegneserier til en stor fest den 24. januar, når Kulturrådet endelig godkjenner innkjøpsordningen.

Utdrag fra Kulturrådets budsjettsøknad for 2012 (Kap. 326 Litteratur)

Ny innkjøpsordning for tegneserier — 2,5 mill. kroner

Kulturrådet gjentar sin søknad fra 2010 om friske midler til en innkjøpsordning for tegneseriealbum. Det norske tegneseriemiljøet har alt lenge bedt om å få mer ordnede forhold rundt innkjøp av tegneserier. 20 år med produksjonsstøtte til nye norske tegneserier har ført til solid utvikling på området, med stabil tilgang av serier med høy kvalitet, også internasjonalt sett, og dyktige utøvere. Seriene viser stor bredde i stil og innhold. Rekrutteringen av serieskapere er også jevn.

Kulturrådet ser et stort behov for å styrke formidlingssiden, særlig for voksenseriene. Siden 2002 har 3-5 album vært kjøpt inn under ordningen for barne- og ungdomsbøker. Dette er ikke tilfredsstillende, ettersom langt de fleste norske seriene er beregnet på større ungdom og voksne, og ikke nødvendigvis egner seg til distribusjon i grunnskolebibliotekene. Tegneserien er et selvstendig kulturelt uttrykk, de senere årene understreket av en dreining mot større arbeider, såkalte grafiske romaner, rettet mot et litterært sofistikert publikum. Etter forhandlinger med innkjøpsordningenes avtalepartnere i 2009 og 2010 har rådet kommet fram til at den smidigste og mest fleksible form for støtte vil være en egen innkjøpsordning for tegneserier, uavhengig av målgruppe.

En innkjøpsordning vil sikre også tegneseriemiljøet en rimelig andel av støtten til bokutgivelser. Den vil bedre distribusjonen for forlagene, hjelpe publikum å finne disse utgivelsene, styrke bibliotekenes tilbud og gjøre det lettere for dem å fordele seriene aldersmessig. En innkjøpsordning innebærer ryddige kontrakts- og royaltyforhold for serieskapere, og gir en viss trygghet også for serieforleggerne. Begge grupper er i liten grad organiserte i forlegger-/forfatterorganisasjonene. De norske tegneserieutgivelsene generelt er dessuten mer utsatt enn litteraturen ellers i den hardnende konkurransen med internasjonale forlagskonsern.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer