Forkjøpskrig eller forkjøpskrig?

CHANGEMAKER

har i det siste gjort prisverdige forsøk i Dagbladet på å fremtvinge en smule klarhet fra forsvarsdepartementet på hvordan den norske regjeringen stiller seg til Bush' doktrine hvor han påberoper seg retten til såkalt «forkjøpskrig». Dette frembringer i Dagbladet 7/4 en kommentar fra Bengt Eidem, politisk rådgiver i nevnte departement, hvor det vel settes ny rekord i tvetydighet. Han skriver at «Preventive angrep som refererer seg til en generell trussel en gang i framtiden...», mao. forkjøpskrig, er noe regjeringen tar avstand fra. Derimot er «...antesipert selvforsvar, som refererer seg til en konkret og spesifikk trussel som vil materialisere seg i nærmeste fremtid...», mao. forkjøpskrig, noe «de fleste» vil hevde må tillates.

Her har Eidem prestert å framsette den samme problemstillingen med litt forskjellig ladde ordvalg, og å ut fra dette trekke to diametralt motsatte konklusjoner. I tillegg legger han i det siste tilfellet bort alle forsøk på å begrunne sitt ståsted ut fra folkerettslige prinsipper, og forsøker å argumentere med at dette er noe 'de fleste' vil være enige i. Dette er naturligvis fordi det ikke finnes noe folkerettslig grunnlag for denne argumentasjonen, noe Eidem vet alt for godt.

JEG VIL DERFOR MINNE

om at det i moderne tid knapt finnes et eneste tilfelle av aggresjon fra en stat mot en annen, uten at dette er forsøkt legitimert nettopp som et 'antesipert selvforsvar'. Det er nettopp dette som er årsaken til at folkeretten klart tar avstand fra slike forsøk på rettferdiggjøring, og har et klart forbud mot forkjøpskrig. Forsøk på å omformulere virkeligheten med kronglete setningsbygging vil ikke endre ikke dette faktum.