BESTSELGERFOKUS: «Inntrykkene jeg sitter igjen med er temmelig nedslående, og konklusjonen lett å trekke: forlagene er med på å skape og opprettholde dagens bestselgerfokus, og de største forlagene er verst», skriver innleggsforfatteren, og etterlyser bedre markedsføring av debutanter. Foto: Nina Hansen
BESTSELGERFOKUS: «Inntrykkene jeg sitter igjen med er temmelig nedslående, og konklusjonen lett å trekke: forlagene er med på å skape og opprettholde dagens bestselgerfokus, og de største forlagene er verst», skriver innleggsforfatteren, og etterlyser bedre markedsføring av debutanter. Foto: Nina HansenVis mer

Forlagene opprettholder bestselgerfokuset

Når jeg går på en pressekonferanse hvor en høstliste skal lanseres, ønsker jeg å bli informert om bredden. Spennende debutanter. Men det er bestselgerne som blir viet fokus.

Debattinnlegg

Denne høsten har jeg vært til stede på nesten alle pressekonferanser hvor norske forlag har presentert sine høstlister. I tillegg har jeg møtt på mange av forlagenes bokmøter. Sistnevnte er kvelder hvor forlagene presenterer sine titler for bokhandlere og bibliotek, og bokbloggere pleier også å bli invitert. Inntrykkene jeg sitter igjen med er temmelig nedslående, og konklusjonen lett å trekke: forlagene er med på å skape og opprettholde dagens bestselgerfokus, og de største forlagene er verst.

Pressekonferanser og bokkvelder har to ulike fokus. På pressekonferansene presenterer forlagene sin høstliste, og de frammøtte er som regel pressefolk, bokbloggere og representanter fra andre forlag. Bokkveldene har et litt annet fokus. Her skal det oppmuntres og inspireres til salg av bøker. Det er på disse kveldene bokhandelansatte skal overbevises om hvorfor de må anbefale og selge ulike titler fra forlagets katalog. Ulikhetene til tross, jeg har registrert en stor likhet mellom bokmøtene og pressekonferansene denne høsten, og det er at det alltid er de samme bøkene det fokuseres på. Riktignok finnes det enkelte unntak, men tendensen står seg likevel.

Det er bestselgerne som blir viet fokus. Forfatterne som er gjengangere i avisspalter og på bestselgerlistene. Disse skyves fram igjen og igjen. Det starter allerede om sommeren, når aviser som Dagbladet presenterer utdrag fra høstens romaner. Forfatterne som får komme på trykk her, er alle kjente navn. Disse navnene trekkes også fram i resten av medias dekning av den kommende bokhøsten. Pressekonferansene til forlagene fortsetter trenden. Det er på en side forståelig. Forlagene vil ha skriverier om sine kommende utgivelser, og for å få det må de ha kjente navn til stede på pressekonferansen. Følgelig blir også titlene til disse forfatterne viet mest fokus. Dette var særlig merkbart på pressekonferansen til Cappelen Damm. Her fikk et lite knippe kjente forfattere presentere sine bøker for de frammøtte. Det var liten gjennomgang av de øvrige titlene på listen. Vi som ønsket et bredere fokus, måtte nøye oss med forlagskatalogen - og fikk følelsen av at vi like gjerne kunne blitt hjemme og brukt tiden på å lese den.

Når jeg går på en pressekonferanse hvor en høstliste skal lanseres, ønsker jeg å bli informert om bredden. Jeg ønsker å høre om de helt særegne titlene. Perlene som forlaget har stor tro på. Spennende debutanter. Jeg ønsker å få vite om nye sakprosabøker som tar opp viktige temaer, og vil ha informasjon om de helt spesielle ungdomsbøkene, og om nye stemmer innen barnelitteraturen. Kanskje utgir forlaget en viktig lyrikksamling denne høsten. Hvis jeg ikke får vite om den på pressekonferansen, er det ikke sikkert jeg finner fram til den selv. De kommende utgivelsene til kjente forfattere har jeg ofte hørt om før pressekonferansen starter.

For jeg innrømmer det; jeg lar meg lett påvirke dersom et entusiastisk menneske har gode argumenter for hvorfor jeg bør lese en spesifikk bok. På pressekonferansene har forlagene en gylden mulighet til å påvirke meg og andre til å skrive om et bredt spekter av bøker, så hvorfor brukes ikke denne muligheten bedre? Vi bokbloggere får ofte kritikk for at vi ikke omtaler bøker bredt. Problemet er bare at forlagene gjør det vanskelig for oss. Hvordan skal vi kunne skrive om de små perlene, om vi ikke kjenner til dem?

Forlagenes nyhetsbrev er en annen ting som føyer seg inn i bestselgerfokuset. Det kommer stadig nyhetsbrev med henvisning til glitrende anmeldelser ei bok har fått, ofte er denne boka en som forlaget har satt mye fokus på den aktuelle sesongen. For kort tid siden fikk debutant Mariann Aaland fra Gyldendal en sekser i VG for sin debutroman. Det har så langt ikke kommet et eneste nyhetsbrev med henvisning til den fantastiske anmeldelsen, i hvert fall ikke i min innboks. Anmeldelsen er heller ikke nevnt med et eneste ord på forlagets facebookside, og boka ble heller ikke nevnt på forlagets bokmøte. Vi snakker om en debutant som har fått en sekser i en av landets største aviser. Det skjer ikke hver eneste dag. Hvorfor vil ikke forlaget spre ordet om denne romanen?

Bokmøtene er også et eneste sammensurium av bestselger etter bestselger, og forfatterne som kommer for å snakke for de frammøte, er som regel velkjente. Av og til har forlaget med seg noen litt mindre kjente forfattere, men bestselgerne dominerer. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor det er slik. For det første vil kjente navn automatisk føre til at flere møter opp. Kjente navn er også veldig viktige for inntjeningen til forlaget, og i tider hvor det selges mindre bøker er det viktig å satse på de sikre kortene. Da kan man ha forståelse for at bokhandlere presenteres for dem i så stort omfang. Jeg tror likevel at det ville vært mulig å skape bestselgere av mer ukjente forfattere og debutanter om man bare hadde blitt presentert for dem. Hvis et forlag hadde snakket like glødende om en av sine mer ukjente forfattere, som de gjør med bestselgerne, er jeg sikker på at de bokhandelansatte ville snappet opp dette. Mange bokhandelansatte har ikke tid til å bruke perioden de er på jobb til å sette seg inn i alt av forlagskataloger. De er avhengig av slike bokmøter for å få en oversikt, og den gode oversikten får de ikke når det bare er bestselgerne som vises fram. Bokhandelansatte er på utkikk etter de gode bøkene de kan presentere for sine kunder, og vil gjerne løfte fram morgendagens forfattere. Hvorfor kan ikke forlagene være flinkere til å hjelpe dem med dette?

Forlagenes markedsføringsfokus gir også utslag i hvilke titler som nomineres til Bokhandlerprisen. Samtlige av årets nominasjoner har en ting til felles: Bøkene har blitt sendt som elektroniske eller fysiske forhåndseksemplarer til bokhandlerne. Flere av dem i store antall. De bøkene som ikke får denne prioriteten, kommer sjelden i betraktning for prisen. Jeg har blitt ekstra oppmerksom på alt dette denne høsten fordi vi bokbloggere har innstiftet Bokbloggerprisen, hvor vi skal ha fokus på ny, norsk litteratur. Vi er mange som ønsker å lese bredere, og som vil skrive om nye og ukjente forfattere, men da må vi også få hjelp av forlagene til å finne fram til dem.