FÅR STERK KRITIKK: Forfatter Henrik Langelands sitatpraksis får hard medfart av sakprosaprofessor Johan Tønnesson. Foto: NTB Scanpix
FÅR STERK KRITIKK: Forfatter Henrik Langelands sitatpraksis får hard medfart av sakprosaprofessor Johan Tønnesson. Foto: NTB ScanpixVis mer

Henrik Langeland

Forlaget trekker Røkke-bok

Tiden Norsk Forlag trekker den omstridte boka i forbindelse med Akers 175-årsjubileum fra markedet.

(Dagbladet): Forfatter Henrik Langelands bok «Eventyrerne», bestillingsverket om Kjell Inge Røkke og Akerkonsernets historie, har skapt store kontroverser.

Nå trekker Tiden Norsk Forlag den omstridte boka i forbindelse med Akers 175-årsjubileum fra markedet.

- Passasjer i boka er hentet fra kilder uten at tydelig nok henvisning er oppgitt. Forlag og forfatter innser at dette ikke er i samsvar med god sitatskikk, skriver forlaget i en pressemelding fredag kveld.

Boka ble først forsøkt stoppet av Aker, men da Tiden forlag likevel ville gi den ut, valgte Aker å legge det uferdige manuset ut gratis på nett.

Men det var mer enn kampen rundt utgivelsen som var kontroversielt. I sin anmeldelse viste Morgenbladet-anmelder Bernhard Ellefsen at Henrik Langeland hadde klippet og limet hele passasjer fra nettet, uten tydelige kildehenvisninger.

Anmeldelsen skal ha vært den direkte foranledningen til at Tiden nå har trukket boka, ifølge DN.

Få timer før boka ble trukket av forlaget, var Dagbladet i kontakt med sakprosaprofessor Johan Tønnesson ved Universitetet i Oslo. Han reagerer kraftig mot boka, og kaller det en «sakprosaskandale».

PROFESSOR I SAKPROSA: Johan Tønnesson. Foto: Universitet i Oslo
PROFESSOR I SAKPROSA: Johan Tønnesson. Foto: Universitet i Oslo Vis mer

- Hvis Morgenbladets Bernhard Ellefsen har rett i dagens anmeldelse av Henrik Langelands Aker-historie, annonsert som «Sakprosa med saks», foreligger det en ny sakprosa-skandale midt oppe i den allerede skandaliserte utgivelsen, skriver Tønnesson på sin Facebook-side.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Late

- Det skandaløse er at et så velrenommert forlag som Tiden har gått inn og godkjent denne sitatpraksisen med åpne øyne, sier Tønnesson til Dagbladet.

- Jeg synes det ser ut som om forfatteren og forlaget har vært late, sier han.

Han sier at Ellefsen peker på mange eksempler på det som kan kalles klipp- og limteknikk.

- Hvis det stemmer, er det helt klart i strid med det som kalles god skikk innenfor referering og sitering i saksprosa, sier Tønnesson.

Professoren har ikke selv lest boka, men baserer seg på Ellefsens anmeldelse. Der listes det opp en rekke eksempler på hvordan Langeland skal ha forsynt seg fra nettet:

Tre sider om norsk fiskerihistorie skal være «en lett sammentrukket versjon av Store Norskes oppføring».

En beskrivelse av krillfiske skal være kopiert rett fra en halvsides faktaboks i Akers årsrapport fra 2005, mens en setning fra Arbeiderpartiet på 20-tallet skal være hentet fra Finn Olstads undervisningsbok for videregående skole, fra 1994.

- Krenker opphavsmennene

Selv sier Langeland til Morgenbladet at boka «er en fortelling, ikke et vitenskapelig verk. En rekke litterære teknikker er anvendt, også intertekstuelle, som i de fleste av mine litterære utgivelser.»

I etterordet til boka står det at «Wikipedia, Store Norske Leksikon og mediearkiv-tjenesten Retriever er flittig anvendt».

Men det holder ikke, mener Tønnesson.

- Langeland er en skjønnlitterær forfatter, og bruker de samme argumentene som en skjønnlitterær forfatter pleier å bruke når de ikke krediterer eller siterer. Men denne boka må ses på som en sakprosabok, sier sakprosaprofessoren.

Han mener at praksisen krenker opphavsmennenes rett til å få sine åndsverk kreditert, og også hindrer leseren i å vite hvor informasjonen kommer fra.

- Strenge kriterier

Tønnesson trekker linjene tilbake til den store sakprosaskandalen i 2004, da Gyldendal forlag og forfatter Karsten Alnæs ble sterkt kritisert for sin sitatpraksis i historieverket «Historien om Norge».

Skandalen førte til utredningen «God skikk», som Tønnesson var sekretær for. Den ble bestilt av Den norske Forleggerforening (DnF), Den norske historiske forening (HIFO) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF)

Utredningen slår fast at det ikke er noen bestemte regler for hvordan man skal fremstille kilder. Kravene vil være forskjellige til forskjellige typer sakprosa, om det er en barnebok eller et historisk verk.

- Når det gjelder bedriftshistorie, som det er naturlig å tenke på her, er det tradisjonelt veldig strenge kriterier, sier Tønnesson.

- Men i sitt svar til Morgenbladet sier Langeland at «det har vært et bevisst og uttalt valg å ikke bruke referansenoter i den løpende teksten for å bedre flyten for leseren»?

- Når det gjelder flyten, finnes det mange måter å få frem informasjonen bak i boka. Norske lesere tolererer også mer fotnoter enn før, sier Tønnesson.

Dagbladet har ikke lykkes å få kommentar fra Langeland og forlagssjef Richard Aarø til denne saken.