EGENPUBLISERINGENS LUNER: Informasjonssjef og tidligere Gyldendaldirektør Bjarne Buset burde stolt på egen bransje, og tatt et hint etter å ha blitt refusert på seks forlag, skriver vår anmelder. Foto: Lars Eivind Bones
EGENPUBLISERINGENS LUNER: Informasjonssjef og tidligere Gyldendaldirektør Bjarne Buset burde stolt på egen bransje, og tatt et hint etter å ha blitt refusert på seks forlag, skriver vår anmelder. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Forlagsmannen Bjarne Buset ble refusert av seks forlag

Han burde stolt på deres nei.

ANMELDELSE: Oslo 2014. 200-årsjubileet for grunnloven feires med et storslått Skiskytter-VM i Holmenkollen. En fremmed skiskytter dukker opp på stamplass, snur seg, sikter — og skyter kongen. Sekunder før har to unge selvmordsbombere menget seg med publikum og avfyrt bomber som tar flere liv enn 22.7.  Den dyktige lesbiske politikvinnen Pia settes på saken. Det gjør også Emma, stjernereporter i Norges største tabloidavis DG.

Det er med andre ord ikke noe smålåtent over plottet i pseudonymet Vera Lies «Terroristen uten ansikt».  Det skal vise seg å involvere gamle Mossad-agenter som vil gi palestinere skylden, og et hemmelig arkiv som kan velte regjeringen. 

Språklig flyter det greit i denne boka. Innimellom er det spennende scener. Det er også alt. For når forfatteren velger et såpass spektakulært — nærmest spekulativt — plott, må det nedfelles i resten av handlingen. Her glipper det helt.

Parodiske sexscener Det er som om forfatteren åpner med storslegga, og etterpå bare laller i vei.

Eksempelvis brukes mye plass på Emmas privatliv og hennes utro ektemann. Når de to møtes etter kongemordet og drapet på mange hundre unge mennesker, nevnes det ikke med et ord. I stedet snakker de om hans kåthet og Emmas følelser, med noen parodiske sexscener utført av en likegyldig Emma.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forlagsmannen Bjarne Buset ble refusert av seks forlag

Enda grovere er det da Emma frivillig kidnappes av en palestiner på flukt. Han forteller en redselshistorie fra sin barndom i en flyktningeleir, der søsteren døde etter å ha blitt voldtatt av soldater i tre dager. Emmas reaksjon er et «så grusomt», før hun kommenter den vidunderlige maten han serverer, og han uanfektet legger ut om skatevinger og olivenoljer. Dette for å vise at palestineren er feinschmecker.

Det er så uelegant gjort. Nærmest respektløst.

Troverdigheten glipper Troverdigheten glipper innenfor de rammer sjangeren krever. Det gjelder også politiarbeidet, som domineres av sikkerhetsklareringen av to muslimske hjelpepleiere som skal passe en overlevende selvmordsbomber og hans kjæreste. Hvorfor i all verden finner de ikke bare noen andre? Like svak er de iltre debattene internt i tabloidavisa, som er en dominerende del av handlinger. De handler om opplagstall, omlegginger og interne maktkamper.

Det er så plumpt det hele, så sleivete. I tillegg fremstår personene nesten som karikaturer, selv til krim å være. Spesielt bandittene — og etter hvert superkvinnen Emma. Eksempelvis når hun er lenket naken fast til en vegg, i ferd med å bli voldtatt og siden drept. Ganske uanfektet tilbyr hun seg heller å suge drapsmannen — for så å bite av ham hans edlere deler.

Parodi kan det heller ikke være. Til det er det for lite humor. Og for mange tragedier hentet fra det virkelige liv
   

Selvpublisert Utgivelsen av boka er selvfinansiert, og Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset sto nylig frem som forfatteren bak pseudonymet Vera Lie. Han antydet at de seks forlagene som har refusert boka muligens kunne ha begått en brøler. Da med henvising til Jan Kjærstad, Tom Egeland og Helene Uri, som alle har blurbet boka til himmels.

Dem om det. Det spørs om ikke Buset burde stolt på sin egen bransje og latt manuset forbli i skrivebordsskuffen. Halvdårlige krimforfattere har vi nok av.