KJEMPET MOT IS: Kurdiske Peshmerga-styrker under en militærøvelse i Koya, ti mil øst for Arbil, hovedstaden i den autonome Kurdiske regionen nord i Irak. Foto: AFP PHOTO / SAFIN HAMED
KJEMPET MOT IS: Kurdiske Peshmerga-styrker under en militærøvelse i Koya, ti mil øst for Arbil, hovedstaden i den autonome Kurdiske regionen nord i Irak. Foto: AFP PHOTO / SAFIN HAMEDVis mer

Tyrkias angrep på kurdiske styrker

Forlatte helter

Kurdiske styrker har ofret alt i kampen for friheten og de fortjener virkelig alt vi kan gi i støtte i retur. I stedet får de handlingslammelse og taushet i møte med en trussel for hele nasjonens eksistens.

Meninger

«Allah o Akbar- Gud er stor! Vi skal drepe ateistiske kurdere!» Slik synger tyrkiske soldater i en av mange videoer som publiseres fortløpende i sosiale medier.

Spaltist

Andreas Halse

er daglig leder i Svenssonstiftelsen.

Siste publiserte innlegg

En talsmann for den tyrkiske nasjonalforsamlingen kaller det Jihad - hellig krig - når de nå går løs på underlegne kurdiske styrker i en offensiv som innebærer intensiv bombing med store sivile tap.

De ble viet lite oppmerksomhet da om lag 1500 kurdere demonstrerte i Oslos gater sist lørdag. Det samme var tilfellet i flere andre norske byer. Bakgrunnen for demonstrasjonene er like forståelig som deprimerende.

For å forstå konteksten til kurdernes frustrasjon og urettferdigheten i tyrkernes pågående offensiv mot det kurdiske folket er vi nødt til å gå noen år tilbake.

Da den islamske staten (IS) for alvor begynte å herje i Midtøsten var det med en brutalitet verden ikke har sett maken til på en generasjon. Massedrap på sivile, gruppevoldtekter, massakre av hele landsbyer og oppbyggingen av en omfattende industri for å holde unge jenter som voldtektsslaver var blant hovedingrediensene. Mens denne ondskapen spredde seg var verdenssamfunnet i sjokk og ute av stand til å handle. Mens reaksjonene lot vente på seg vokste både brutaliteten og selvtilliten til det selverklærte kalifatet.

Heldigvis for tusenvis av sivile mennesker som helt uskyldig ble kastet inn i umenneskelige krigsherjinger var det ikke alle som lot seg inspirere av verdenssamfunnets tafatthet. Helt fra starten rykket kurdiske styrker ut til forsvar for friheten og sivilbefolkningen og tok opp kampen mot islamistene. Menn og kvinner la ned alt de holdt på med og det var ikke rent få som ofret livet i en desperat kamp mot overlegne styrker. Selv om de etter hvert opplevde en viss støtte fra vestlige styrker er den kurdiske hæren den eneste som har vært i stand til å yte effektiv motstand på bakken mot ekstremistene i den såkalte islamske staten. Når IS nå langt på vei er bekjempet er det ikke rent lite vi skylder til kurdiske styrker.

HARDE KAMPER: En Yazidi-kvinne som sluttet seg til de kurdiske Peshmerga-styrkene tar en pust i bakken i byen Bashiqa, etter at byen ble frigjort fra IS i nobvember 2016. Foto:REUTERS/Alaa Al-Marjani
HARDE KAMPER: En Yazidi-kvinne som sluttet seg til de kurdiske Peshmerga-styrkene tar en pust i bakken i byen Bashiqa, etter at byen ble frigjort fra IS i nobvember 2016. Foto:REUTERS/Alaa Al-Marjani Vis mer

Den tyrkiske hæren er ikke bare blant verdens største. Den er også særs velutrustet. Når den nå går til angrep med alt den har mot kurdiske områder er det en enorm urett i seg selv. Regionens nære historie og kurdernes rolle i kampen mot IS gjør det hele bare mange hakk ekstra skammelig. Den kurdiske hæren er kanskje modig og har solid kamptrening etter å stå mer eller mindre alene mot IS i lang tid. Allikevel er den særs beskjedent utstyrt og det er alt annet enn en jevn kamp når tyrkiske styrker kaster seg over byen Efrin (helt nord i Syria). Bombingen går sterkt utover sivile og det er grunn til å frykte store tap så lenge offensiver fortsetter. Kilder i det kurdiske miljøet i Norge sammenligner offensiven med slaget i Kobane. Dersom tyrkerne får kontroll over landsbyen kan de fortsette å rykke frem til langt inn i Irak og i realiteten knuse den kurdiske nasjonen. Faktisk slår Erdogan seg såpass på brystet at han ber amerikanske styrker trekke seg ut fra Manbij-regionen. Det er vanskelig å vurdere om trusselen om angrep der er reell, men å nærmest true en NATO-alliert i pressen må sies å være rimelig spesielt.

Det er en mann med stormannsgale ambisjoner som står bak invasjonen. Den stadig mer autoritære Erdogan har gått langt i å strømlinjeforme landet etter egne interesser. I tillegg til en sterk og ødeleggende nasjonalisme spiller han på dypt reaksjonære, islamistiske strenger og er i ferd med å indoktrinere en hel nasjon og islamistisk fundamentalistisk tankegods. Det er vanskelig å se at det kan være et godt tegn for verdenssamfunnet at islamofascismen som preger Erdogans Tyrkia får ytterligere fotfeste og styrker seg i regionen.

Alt for lenge valgte vi å stå å se på mens kurdiske bønder ofret livene sine i kampe mot en ondskap vi sjeldent har sett maken til. Å gjøre samme øvelse når de samme menneskene blir massakrert av en av alliansens egne land er intet annet enn skammelig.

Kurdiske styrker har ofret alt i kampen for friheten og de fortjener virkelig alt vi kan gi i støtte i retur. I stedet får de handlingslammelse og taushet i møte med en trussel for hele nasjonens eksistens.

Hvis utenrikspolitikken skal opprettholde et skinn av troverdighet og selvstendighet bør man i det minste kunne forvente at landets regjering anmoder Tyrkia om at krigshandlingene skal opphøre med umiddelbar virkning. Det er selvsagt lett å forstå at Norge vil ha et godt forhold til Tyrkia, men hensynet til en stadig mer autoritær og rabiat islamist bør strengt tatt ikke gå på bekostning av uskyldige og sivile liv.

I det minste bør man være i stand til å stille spørsmålstegn ved den strategiske dimensjonen i å knuse den eneste styrken som har vært i stand til å yte effektiv motstand mot barbarene i den islamske stat.

Til kurdere som demonstrerer og fortviler. Det er bare så altfor lett å skjønne følelsen av isolasjon og svik. Dere fortjener virkelig bedre.