Forleggernes feiltrinn

FORLAGSBRANSJEN: I en artikkel med tittelen «Bokbransjens framtid» i Dagbladet 12.2. (kortversjon av en lengre artikkel i tidsskriftet Prosa) oppholder William Nygaard seg for det meste med bransjens fortid. I et mangelfullt forsøk på å analysere hvorfor alt gikk galt, skal Nygaard hedres for én ting. Han innrømmer egne feiltrinn på veien mot den tilstand han nå okker seg over. Dette var det vanskelig å få ham til å forstå da Aschehoug og Gyldendal splittet bransjen med sine bokhandlerkjøp i 1999/2000. Som en av to eiere i Bokklubben, må han også ta sin del av ansvaret for den hemningsløse vekst bokklubben fikk tillate seg. Vi visste jo at Konkurransetilsynet ønsket å vingestekke Bokklubben, derfor må det i ettertid forundre at William Nygaard & Co var så sjenerøs med å gi Konkurransetilsynet alle de gode kortene de trengte i sitt korstog mot bokbransjen.

JEG ØNSKER INGEN omkamp om historien, men ett punkt vil jeg be Nygaard og hans kumpaner svare på. Både Nygaard og Geir Mork holder fram viktigheten av å verne om de kollektive ordningene. En av disse - nemlig den standardkontrakt som finnes mellom forfatterorganisasjonene og Forleggerforeningen - har vi klart å bevare til denne dag. En samlet bokbransje klarte å slå tilbake Morten Meyer og Konkurransetilsynets ønske om også å bryte opp dette avtaleverket. Men nå - for et par måneder siden - har altså Den norske Forleggerforening klart å invitere inn Piratforlaget som nytt medlem. Piratforlaget bruker helt andre kontrakter enn de normalavtaler som ellers brukes i bransjen, og Piratforlaget skal få fortsette å bruke sin egen kontrakt også som medlem i Den norske Forleggerforening. Det synes da svært sannsynlig at Forleggerforeningen også må gi andre forlag som ønsker å bruke alternative kontrakter, lov til det, for ikke å forskjellsbehandle medlemmene. Dette er et brudd på avtalene med Forfatterorganisasjonene, og det kan være spikeren i kisten for et avtaleverk som samlet sett bidro til å opprettholde det beste litterære system vi har kjent til. Verken Nygaard eller Mork nevner dette i sin svadafylte omsorg for det såkalte «bokfaget». Et fag som ingen kan vise til at de har fagbrev i - heller ikke norske forleggere.