Forløst metafysikk

Chailly er en av de ytterst få som har lyktes med Mahlers mest pretensiøse verk.

Mahlers 8. symfoni er klippen de fleste dirigenter strander på når de skal manøvrere seg gjennom komponistens symfonier. Selv har jeg alltid ment at det var Mahlers egen skyld. Verket er pretensiøst i sitt metafysiske oppslag og mastodontisk i sitt musikalske anlegg på en måte som blokkerer for kammermusikken som ellers bærer Mahlers livsverk, selv i de største formater.

Men Riccardo Chaillys innspilling som nå foreligger på cd, er egnet til å få noen hver til å skifte mening. Han blender det store apparatet med kor, mer enn fullt symfoniorkester og sangsolister ned så langt det går, med en makeløs konsentrasjon i uttrykket som resultat. Det ville være feil å si at det låter kammermusikalsk, noe som ville være umulig i forhold til verkets premisser. Men det klinger som en åpenbaring, og er uten svake ledd blant de medvirkende, der kanskje Deccas fenomenale lydprodusenter er blant de viktigste.