BOMBESIKKERT: To kvinner demonstrerer familieutgaven av et tilfluktsrom i Wisconsin i USA i 1958. Den kalde krigen økte etterspørselen. Foto: AP / NTB Scanpix
BOMBESIKKERT: To kvinner demonstrerer familieutgaven av et tilfluktsrom i Wisconsin i USA i 1958. Den kalde krigen økte etterspørselen. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Atomkrig

Formaning fra den kalde krigen: Dukk og dekk deg!

Krigsfrykten er tilbake. Vi har vært der før.

Kommentar

Trusselen om atomkrig er ikke ny. Nord-Koreas sabelrasling er i ferd med å bli tatt på alvor i amerikanske byer. Nå er det bare å pakke opp igjen håndboka fra den kalde krigen. Den nydelige naiviteten fra 1950 og -60-tallets overlevelsesmanualer, som folk har ledd av i flere tiår, må kanskje oppdateres en smule.

I 1982 kom dokumentarfilmen «The Atomic Cafe» som greit oppsummerte den lett bisarre blandingen av hysteri og framtidstro som hersket i USA tidlig på 50-tallet. Filmmakerne klippet sammen gamle TV-nyheter, propagandafilmer fra de amerikanske myndighetene, informasjonsfilmer fra Forsvaret, dommedagstaler fra politikere og oppmuntrende sanger om hvordan skolebarn skulle beskytte seg når atombomba landet i nabolaget. Bomba fikk en helt særegen plass i amerikansk folklore, mener filmkritikeren Roger Ebert som var skolegutt på den tida.

Et av innslagene i «The Atomic Cafe» er den berømte opplysningsfilmen til det amerikanske sivilforsvaret, «Duck and Cover», fra 1951. Den har etter hvert fått kultstatus og kan nytes på YouTube. Her er den animerte skilpadda Bert en sentral figur. Det skilpadder gjør når de blir truet eller angrepet, er å trekke seg inn i skallet sitt. Bert er således en rollemodell for amerikanske skolebarn under atomparaplyen.

I «Duck and Cover» synger skolebarna en fengende sang mens de dukker under pultene sine og dekker seg mot mulig løse gjenstander som kommer susende gjennom klasserommet under atomangrepet. Om metoden lyder i overkant optimistisk i dag, må man huske at i 1951 hadde verken USA eller daværende Sovjetunionen testet noen hydrogenbombe. Sivilforsvaret forholdt seg atombomber av det formatet som ble dumpet over Hiroshima og Nagasaki, der noen heldige hadde overlevd.

Mulig var det samme typen bomber det norske forsvaret beskrev, da de i manualen «Soldaten i felt» fra 1960 ga råd om overlevelsesstrategi. Hiroshima-bomba hadde en sprengkraft på 20 kilotonn, men «Soldaten i felt» forholder seg forsiktig til bomber på ett kilotonn. Soldatene advares om at de har ett sekund på å kaste seg ned fra de ser lysglimtet fra eksplosjonen. Så må de kneppe feltuniformen godt til, holde gassmasken klar, ordne feltuniformens hette og holde regnslag, teltduk og hansker klare, for «ingen del av kroppen skal være udekket ved sprengningen».

Et scenario ved et mulig atomangrep i dag vil nok være noe annerledes, for å si det forsiktig. Såpass annerledes at amerikanske myndigheter vegrer seg for å gi råd til befolkningen. Etter terrorangrepet 11. september 2001 ble folk ganske forferdet da Bush-administrasjonen oppfordret folk til å skaffe seg lagre av gaffateip og plastduker. Siden har politikerne ligget lavt for å unngå å skremme massene. Men nå?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook