UNYANSERT:  På LDOs seminar forvekslet Michael Tetzschner fornærmelser og hatprat, skriver Nilsen. Foto: Jeanette Landfald
UNYANSERT: På LDOs seminar forvekslet Michael Tetzschner fornærmelser og hatprat, skriver Nilsen. Foto: Jeanette LandfaldVis mer

Fornærmelser er ikke hatprat

Dersom politikerne tror at hatprat dreier seg uskyldige former for språkbruk, vil de heller ikke oppfatte hvorfor det er viktig å gjøre noe med hatpraten.

Meninger

Under likestillings- og diskrimineringsombudets seminar forrige uke syntes enkelte fremtredende politikere å likestille fornærmelser og erting med hatprat. Det er derfor behov for en avklaring.

Det kan være ubehagelig nok for en advokat å få høre at han er grådig og skriver fakturaer med gaffel, men det bør han tåle. Som representant for en gruppe med høy status i samfunnet rammes ikke advokaten i særlig grad. Han kan selvfølgelig bli såret og lei seg, men utover dette har utsagnene neppe noen alvorligere konsekvenser for ham. Utsagnene er derfor ikke et eksempel på hatprat, slik Michael Tetzschner under seminaret syntes å hevde. De er et eksempel på en fornærmelse.

Styrkeforholdet er viktig når det gjelder å gjenkjenne hatpraten. Typisk for hatprat er et asymmetrisk maktforhold somgjør det vanskelig for ofrene å forsvare seg. De som blir utsatt, er ofte i minoritet der en majoritet har definisjonsmakten.

En advokat kan forsvare seg ved hjelp av velutviklede muntlige og skriftlige ferdigheter. Som representant for en høystatusgruppe med definisjonsmakt har han også store sjanser for å bli hørt i samfunnet.

De alvorlige konsekvensene er hatpratens fremste kjennetegn. For ofrene kan hatefull språkbruk skape frykt og/eller en følelse av å være mindreverdig. For tilhørere kan det føre til negative holdninger og oppfatninger av et individ eller en gruppe mennesker. I sin ytterste konsekvens kan hatprat inspirere til hatkriminalitet og terrorisme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Erting og fornærmelser kan såre, og de kan være brysomme nok, men de skader ikke slik hatprat gjør. Derfor kan hatprat også betegnes som en ødeleggende form for språkbruk. Den skader en person eller en gruppes status, rykte og anseelse i samfunnet.

Antifeminismen står for en motstand mot at kvinner skal ha en rolle i offentligheten, mot endringer i familielivet, mot kvinners kontroll over egne kropper og motstand mot kvinners rettigheter generelt. Veien fra anti-feminismen til trusler om vold synes dessuten kort.

Trusselen om voldtekt går igjen. Kvinnelige deltakere i det offentlige ordskiftet skal skremmes til å trekke seg ut. De skal voldtas til vett. Vi vet at flere kvinner har latt seg skremme ut av offentligheten. Hatpraten representerer derfor ikke bare en trussel for enkeltindivider og enkeltgrupper, men for demokratiet generelt.

Det finnes flere måter å definere hatprat på. Dersom vi tar utgangspunkt i innholdet, kan vi definere hatprat slik: «En form for språkbruk som fremmer konspirasjonsteorier, rasisme, anti-ismer, fobier og ideer om egen overlegenhet eller negative og usanne historier om et individ.»

En målgruppebasert definisjon kan lyde slik: «En form for språkbruk rettet mot et ukritisk publikum, som kan la seg forlede av hatefulle ytringer.» Hatpraten er nemlig ikke primært rettet mot ofrene.

En mer omfattende definisjon av hatprat kan ta utgangspunkt i alle de mest sentrale sjangertrekkene. I henhold til en slik definisjon kan vi si at: Hatprat er en form for språkbruk som fremmer konspirasjonsteorier, anti-ismer, rasisme, sexisme, og fobier eller negative historier om et individ overfor et ukritisk publikum. Den rammer et individ eller en gruppe menneskers verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger av ofrene.

Dersom politikerne tror at hatprat dreier seg om fornærmelser og erting og andre mer uskyldige former for språkbruk, vil de heller ikke oppfatte hvorfor det er viktig å gjøre noe med hatpraten.

På politisk hold er det behov for kunnskap om:

•Hvordan en skiller hatprat fra fornærmelser og erting

•Hva som gjør hatpraten virksom

•Hvilke virkemidler som råder i hatpraten

•Hvilke potensielle konsekvenser hatpraten har

Kunnskapen om hatprat må videre ut i lærerutdanningene og i skolene. Vi trenger en bred bevisstgjøring om hatpratens virkemidler og konsekvenser, slik at vi ikke lar oss forlede av denne ødeleggende språkbruken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook