Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fornektelse tjener ingen

FORSKNING: Statsråd Tora Aasland gir på kronikkplass 10. januar uttrykk for at undertegnede svartmaler norsk forskning, og at vi sammen en av landets mest siterte forskere, professor Per Brandtzæg, bidrar til en «skremmende rekrutteringskrise». Av politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet Kyrre Lekve, får vi beskjed om å «komme ned på jorda». Er det den stille fortielsen som skal gi grobunn for optimisme i akademia?

Vår erfaring er at unge hoder begynner å forske fordi de kjenner andre unge hoder som har positive erfaringer med forskning. Regjeringens utarming av bredden i landets akademiske miljøer legger ikke til rette for dette. Å stikke hodet i sanden er et temmelig pjuskt svar på de nedskjæringene vi er vitne til ved landets eldste og største universitet.

I sin kronikk stråler statsråden over at det bare gjenstår 9 milliarder før fondskuttet ved de rødgrønnes tiltredelse er reversert. Betyr dette at det vedtatte forskningsmålet enda en gang er avlyst? For så langt har vi ikke sett snev av den storsatsingen de rødgrønne forespeilet våren 2005.

Påstanden om realvekst for Universitetet i Oslo skjuler mye. Betydelige andeler er bundet til nybygg og et vedlikeholdsetterslep på fire milliarder. Veksten er spekket med øremerkede tiltak uten fullfinansiering, hvor egenandelen må dekkes inn gjennom å gjøre hverdagen smalere for flertallet av forskere.

Ved Institutt for medisinske basalfag er for eksempel 87 % av budsjettet bundet i lønn. Fakultetet har i flere år forsøkt å øke driftsmidlene gjennom avgang og ansettelsesstopp. Det er naturlig å henge med nebbet når vår politiske ledelse møter oss med kutt i basisbevilgningene, for så å tildele nye øremerkede stillinger. Uten driftsmidler, selvfølgelig.

Det er også noe alvorlig galt om Norge ikke skal ha plass for idèer som faller utenfor predefinerte satsingsområder. Er statsråden virkelig tilfreds når omtrent 75 % av de frie prosjekter som utenlandske bedømmere har vurdert som gode til fremragende, får avslag hos Forskningsrådet? Årets budsjett inneholder ikke en eneste ekstra krone for å bøte på dette. Reduksjonen i universitetenes frihetsgrad, det langsomme strupetak på den frie, forskerinitierte grunnforskningen, undergraver toppmiljøene på sikt. Spiss krever bredde.

Aasland bebreider akademia for å ha bygget forventninger på de rødgrønne lovnader, og synes visst ikke hun er rett adressat når virkeligheten ble en annen. Hvis statsråden subtilt hinter til at hennes forgjenger har skylden, er vi enige. Hvis hun derimot forsøker å lempe ansvaret for «hvileskjærets» følger på rektorenes og dekanenes bord, ville vi ikke akkurat handlet bruktbil hos Kunnskapsdepartementet.

Aasland og Lekve fremhever betydningen av felles virkelighetsforståelse. De tre siste årene har regjeringen hatt et historisk stort økonomisk handlingsrom. Samtidig har et samlet akademia, fra Forskningsrådet til rektorer, fra fagforeninger til studentorganisasjoner, pekt på en avgrunn mellom mål og bevilgninger. Kunne det kanskje være et utgangspunkt å bygge en slik felles forståelse på?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media