Helt konge: Ari Behn er tilbake med ny kortprosasamling, Talent for lykke, utgitt på Kolon forlag. VG triller en sekser og Dagbladets anmelder jubler.

Foto: Jo Straube
Helt konge: Ari Behn er tilbake med ny kortprosasamling, Talent for lykke, utgitt på Kolon forlag. VG triller en sekser og Dagbladets anmelder jubler. Foto: Jo StraubeVis mer

Fornøyd som faen

Ari Behn har vendt tilbake til korte tekster i «Talent for lykke». Forfatteren tror det har gjort ham lettere å leve i hus med.

??(Dagbladet:) - Man blir hele tiden bombardert med forestillinger om hva som er det perfekte, hva lykke er, men lykke forstår man ikke når man har det. Man snubler, man ødelegger for seg selv, man skal alltid videre, alltid et annet sted.

- Å skjønne at det er NÅ, nå er jeg lykkelig, det er det vanskelige. Jeg prøver. Jeg skjønner det i noen få øyeblikk.

Oh yes, Ari Behn (38) er tilbake. I ren sirkusdirektørstil med skjerf i halsen og rød jakke kunne han lørdag presentere sin rykende ferske bok «Talent for lykke». Det er hans første kortprosasamling siden han i 1999 debuterte med braksuksessen «Trist som faen».

—Lettere å leve med Behn har gått tilbake til de korte, intense øyeblikksmøtene med skjebner, gjerne «landstrykerne og de forunderlige raringene», som han selv sier. Selv antallet sider er nøyaktig det samme. Han sier han jakter smil gjennom tårer.

—Du vet denne samlingen vil bli sammenliknet med den forrige. Spent som faen, Behn?

- Faktisk føler jeg en veldig ro. Jeg trives med å skrive et fortettet uttrykk. Flere av novellene har jeg hatt liggende i mange år, de har aldri sluppet taket i meg, men de fleste skrev jeg under en intens periode i vår, sier en Behn som ser ut til å være fornøyd som faen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skal vi tro ham, er også hans kone Märtha Louise og resten av familien glade for at han har vendt tilbake til noveller nå etter tre romaner:

- Jeg tror det har vært et helvete når jeg har skrevet romaner. Da er jeg utilsnakkelig. Oppfarende og vanskelig, vil vel de rundt meg kalle det. Jeg får høre at jeg er annerledes når jeg skriver drama og noveller.

Fred i heimen? - Ja, det blir «mer fred i heimen» av novelleskriving. Eller vent litt... Fred i heimen? Det høres ikke bra ut? Det høres jævlig ut. Det må være litt pasjon og galskap, innhenter en munter Behn seg.

Pasjon, galskap og den slags var tema Behn måtte snakke mye om etter at han i 2009 i et intervju i Massiv fortalte at han er depressiv, at han ser for seg at han vil ende opp alene, at han ikke kan binde seg.

På Skavlan sa han at han lurer på om han er bipolar. Flere av novellene skildrer menn som sliter med å finne ro, som kludrer til. Mangler talent for lykke.

- Har du det bra nå, Behn, eller skal vi tolke det motsatte ut fra novellekarakterene?

 - Jeg har det veldig bra, men ja, jeg kan fortsatt ha veldig mørke dager. Kan ikke alle? Det har vist seg at jeg ikke er bipolar. Det var poenget mitt i intervjuet i 2009: Jeg ville tydeliggjøre følelser jeg mener er helt menneskelige.

- Det rare med meg er at jeg har så ekstreme motsetninger i meg. Jeg kan være outgoing, masse skal skje, party, folk, steder, utferdstrang og rastløshet — og så plutselig er jeg helt motsatt. Isolerer meg helt.

- Min kamp i livet er å finne balansen så det ikke blir ekstremt, smiler en åpenhjertig Behn.

Han tror han er blitt flinkere til å gjenkjenne egne følelsesmønstre.

Egne demoner - Det er viktig å skaffe seg verktøy så man ikke nødvendigvis havner i et mørke. Jeg tror jeg er blitt flinkere til å innse at man kan velge veien det skal gå. En ting er å konfrontere sine egne demoner og faenskap, men man kan bruke verktøy for å unngå at det blir ekstremt.

- Men jeg har ikke friskmeldt meg sjøl nå, har jeg vel, spøker han.

Lever i et spenn - Jeg kan fortsatt føle at jeg må ut, ja, rømme på byen, for eksempel. Jeg liker det. Jeg har ikke problemer med å leve i dette spennet.

Behn går med på at mange av novellene også tar for seg det moderne menneskets stadig sult etter noe annet, men understreker at historiene i liten grad er selvbiografiske.

- Tidligere har jeg lekt med fortellingen om det offentlige meg. Jeg sa jeg ikke skrev om Anne-Kat., (Behns eks, Anne-Kat. Hærland, red.anm.), ikke sant, men det gjorde jeg jo, og det skjønte jo alle. Slik skriver jeg ikke denne gang.