Fornøyelig Hjul-kalender

Jeg kom syklende inn i Vazelina Hjulkalender og skjønner ikke helt verken handling eller intriger, men det spiller egentlig liten rolle når man har det morsomt.

Med «høggera» og med «bruspulverguttene» oppe på Blazerfjell. Uansett handling vet vi jo hvem som er skurkene i denne juleserien, men også de er fornøyelige karikaturer av våre nyrike fjellbaroner. Og med Inga Toppens åpenbare forelskelse i Eldar får også heksa i julefortellingen menneskelig ansikt og hjerte.

Fornøyelig

Serien er fornøyelig enkel, og personene lever. I alle fall hovedpersonene. Og når det av og til blir for striglet og stivt, løser gjerne Vazelinas musikk opp det hele. Eller så kommer det fyndord som dette: «Tenkje kan du gjøre på dass!» Og da spiller det liten rolle om vi ikke helt forstår hva de leter etter eller hva som egentlig er julenissens problem. Det er familieunderholdning på sitt beste, fordi den både morer og varmer. Den er ikke så særpreget som «The Julekalender» var, men trolig mer i pakt med norsk underholdningstradisjon. Og så får vi se om det blir no' på'n Eldar til slutt. Mens «Høgger'n» sikkert holder fast på at kvinnfolk og tomflasker er det verste han veit.

Matglede

«Antikviteter & snurrepiperier» er en mer blandet fornøyelse. Kanskje fordi blandingen av innslag og temaer ikke alltid er den beste. Det går rett fra leverpostei til sang med Kjell Fuglehaug på evig vandring med mikrofonen mellom kjøkkenbenk, antikviteter og artister.

Han burde for det første lære seg å stille spørsmål i stedet for å legge ordene i munnen på deltakerne. For det andre burde han satse mer på matgleden som er programmets styrke. Frode og Gerd lager gammeldags mat med gammeldags fagkunnskap og gammeldags varme. Frode Aga er vel det nærmeste vi kommer kokkekunstens internasjonale tv-stjerner. Han er en kokkeklovn i verdensklasse, men altså vår fordi hardangerdialekten er en så vesentlig del av en vellykket oppskrift.