Fornuft og følelser

- Det er bare idioter som skriver fotballbøker, sa Hallgeir Opedal til Joachim Førsund. Og så gjorde de nettopp det. Les anmeldelsen!

  • BYGDØY STADION, tirsdag kveld. Joachim Førsund er på fotballtrening. Han får ballen på egen banehalvdel. Han finter galant unna en mann, og forserer nedover høyrekanten mot mål. Han kan skyte. Han kan legge inn.

Ballen går ti meter utenfor. Det er vanskelig å si om det var et skudd eller et innlegg. Joachim stopper opp, roper, og klør seg der fotballspillere ofte klør seg.

- Faen! roper han.

På sidelinja sitter Hallgeir Opedal på en hvitmalt benk. Han venter på Joachim. Hallgeir har mopedhjelm i fanget. Han er redd for at ballen skal treffe ham.

- Ahhh, sier han hver gang ballen nærmer seg benken.

  • HAUGESUND, 1973. Hallgeir skal spille sin første fotballkamp for Fonna mot Djerv 1919. Han er åtte år, har fått gul drakt og kastet seg i en sølepytt for å se ut som spillere på tippekampen. Etter første omgang blir unge Opedal byttet ut. Det blir hans siste fotballkamp. Noen år senere begynner han å spille kornett i Odda Skolekorps. Senere må han bytte til baryton på grunn av tannregulering. På gutterommet har han en plakat av Neil Armstrongs månelanding og en fra Akvariet i Bergen. Han hater gymtimene, og sliter med draget på jentene i klarinettrekka.

Samtidig som Hallgeir i 1981 blir norgesmester i korps for janitsjar, løper det en liten krølltopp rundt på Eiks midtbane i Tønsberg. Han heter Joachim Førsund, er en av heltene i klassen, har drag på småjentene og plakater av Kevin Keegan på rommet.

- Dette med draget på damer har jeg tenkt litt på, sier Hallgeir på benken.

Han ser urolig etter ballen.

- Jentene som sverma for de kule gutta som scora mål og reiste til Norway Cup, var svært lite framsynte. For hvem endte de opp med? Jo, feite karer i joggebukse som drikker øl og ser på tippekampen i kjipe blokkleiligheter.

- Faen, roper Joachim på banen.

Han bomma på målet. Og klør litt igjen.

  • «11» ER EN annerledes bok om fotball, forfattet av en som elsker, og en som hater spillet. Det begynte i fjor høst. Joachim fortalte Hallgeir at han skulle skrive bok om fotball. Og da sa altså Hallgeir at det bare var idioter som skrev bøker om fotball. Men så ville han være med likevel.

- Det er på tide at noen skriver en seriøs bok om fotball. En bok som avslører og avdekker. En bok som setter fotballen i perspektiv, der de usynlige trådene blir synlig, sa Hallgeir.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Joachim var mest opptatt av å få billetter til kampen mellom Liverpool og Manchester United. Han regnet med at Hallgeir ville forstå fotballgalskapen bare de kom seg til Old Trafford.

- Jeg skal gjøre deg til Liverpool-supporter. Og jeg skal lære deg til å hate Manchester United, sa Joachim til Hallgeir.

I elleve dager var duoen på fotballtur. De to, som er kjente navn fra Dagbladets spalter, møtte både fans og folk og fotballspillere. De gikk på kamper og i kirka. Da de kom hjem, skrev de bok. Nå sitter begge to på den hvitmalte benken og snakker om den.

FREDAG: - Trenger vi enda en fotballbok?

Joachim: - Om du ser hvor lidenskapelig opptatt folk er av fotball, så synes jeg ikke det gjør noe med en fotballbok til. Folk er utrolig opptatt av kjærlighet, som det også er skrevet mange bøker om. Når du ser hvor mye fotball det er i tv og aviser, er det egentlig altfor få bøker om fotball.

Hallgeir: - Om Joachim skulle ha skrevet denne boka alene, hadde det ikke vært behov for det. Men vi trenger flere bøker som er negativ til fotball. Jeg er negativ til fotball.

FREDAG: - Du sa at det bare er idioter som skriver fotballbøker?

Hallgeir: - Ingen regel uten unntak. Jeg følte at jeg hadde en liten misjon. Kanskje er det noen som leser boka og tenker: «Er det nå så viktig med denne fotballen? Nei, nå skal eg sannelig sette på en plate med Sjostakovitsj». Ikke nødvendigvis Sjostakovitsj, altså. Men det hadde vært helt fantastisk om noen gjorde det.

FREDAG: - Er det synd på smågutter som ikke kan spille fotball?

Joachim: - Ja, på en måte. Det kan være ganske ubarmhjertig. Jeg kan forstå at Hallgeir begynte å spille baryton.

FREDAG: - Misunner du av og til gleden Joachim har av fotball?

Hallgeir: - Nei, nei. Nå skal du høre her: Jeg kunne begynt å lese Margit Sandemo og sikkert hatt glede av det et øyeblikk. Jeg kunne sett på Hotel Cæsar og levd meg inn i det. Jeg kunne begynt med kokain. Og jeg kunne begynt å like fotball. Men jeg sier nei takk. Jeg har ikke noe mot fotballen generelt. Det er plassen fotballen har fått i samfunnet, som gjør meg opprørt. Fotball er blitt en motesak. Til og med 30 år gamle damer har nå sitt eget favorittlag i England.

Joachim: - Akkurat det er ganske irriterende. De har vel registrert at alle guttene går der.

FREDAG: - Hva vil dere med boka?

Joachim: - Jeg vil menneskeliggjøre fotballidioten. At det går an å være fotballidiot uten å være idiot, om du skjønner.

Hallgeir: - Jeg vil at de som ikke liker fotball skal lese, kjenne seg igjen, og tenke at det er helt ok at man ikke liker fotball. Fotball er totalt uviktig.

JOACHIM LØPER UT på banen igjen. Hallgeir krøker seg sammen på benken.

- Godt løp, roper Hallgeir til Joachim, som takler så hardt at offeret må i dusjen.

I boka skriver Joachim at han er bedre enn David Beckham til å sklitakle. Joachim mener at til og med Hallgeir må være bedre enn Beckham til å sklitakle.

Mens Joachim er mest opptatt av taklinger og Michael Owens kvaliteter som spiss, graver Hallgeir seg ned i historien og hypoteser. Han vil finne årsaken til Joachims forhold til fotball. Hallgeir går langt og grundig til verks. En gang så langt som 72000 år tilbake.

- Jeg står for fornuften. Joachim for følelsene, sier Hallgeir.

BALLGUTTER: Hallgeir Opeland (venstre) og Joachim Førsund har skrevet fotballbok.