HEMMELIGHET: Matpakkens basis er brødskiven, og her ligger mye av hemmeligheten bak norske barns sunne forhold til mat, skriver Torunn Nordbø. Foto: Endre Vellene / Dagbladet
HEMMELIGHET: Matpakkens basis er brødskiven, og her ligger mye av hemmeligheten bak norske barns sunne forhold til mat, skriver Torunn Nordbø. Foto: Endre Vellene / DagbladetVis mer

Fornuft og kultur i sunn innpakning

Matpakken og skolemåltidet er ikke bare moderasjon og energipåfyll, det er norsk matkultur på sitt beste.

Meninger

Det norske folk er blant de sunneste i verden. Vi spiser etter forholdene bra mat, moderate mengder med farlige greier og (nesten) passe mye av de sunne greiene.

Myndighetenes kostholdsråd har som mål å sørge for at vi får flest mulig friske leveår og belaster det norske helsevesenet minst mulig. Det er tydelige spor av norsk sosialøkonomisk tankegods i dette målbildet, mens livskvalitet med nytelse og matglede som viktige elementer har lite fokus. Hva kjennetegner norsk kosthold og gjør at det i den store sammenhengen kan betraktes som sunt?

Moderasjon er en viktig nøkkelfaktor. «Litt av alt og alt med måte» er en leveregel som også kan sies å være det beste kostholdsrådet som finnes! Bildet av svenskens varme lunsj, danskens overdådige smørrebrød og nordmannen som skyver sin enslige salamipølse foran seg mens han spiser sin brødskive, illustrerer godt den nøkterne norske matkulturen sett i et internasjonalt perspektiv. Er vår matpakke vel så bra som alternativene? Er det en matarv vi skal være stolte av?

VIKTIG MAT: Skolen trenger konsentrerte og mette barn for å oppnå sine mål, skriver Torunn Nordbø.
VIKTIG MAT: Skolen trenger konsentrerte og mette barn for å oppnå sine mål, skriver Torunn Nordbø. Vis mer

Det begynner med barnas matkompetanse. Det minste, men mest populære, faget i grunnskolen, «mat og helse», har som kompetansemål at barn skal lære forskjellen på et sunt og et usunt kosthold, kjenne egen matkultur og kunne lage sunn mat fra bunnen av. Dessverre er dette faget stemoderlig behandlet. Det er stor mangel på lærere med fordypning og skoleledelsen har i alle år stilltiende akseptert at «mat og helse» underfinansieres og nedprioriteres.

Dette samme kan sies om skolemåltidet i norsk skole. Det regnes i stor grad som en «privatsak», i den forstand at skolen ikke tar ansvar for at barna får i seg nok næring i løpet av skoledagen. Det er matpakken hjemmefra som skal sikre dette.

I dag finner vi både spisevegring og overvekt i ett og samme klasserom. I en slik virkelighet blir nettopp skolemåltidet viktige for å normalisere forholdet til mat. Det er avgjørende at skolen tar dette på like stort alvor som undervisning ellers. Å lære barna gode kost- og måltidsvaner er, sammen med svømmeundervisning, livsviktig kunnskap skolen skal gi våre barn!

De fleste norske barn begynner sitt skoleliv med en sunn, god matpakke i sekken. Matpakkens basis er brødskiven, og her ligger mye av hemmeligheten bak norske barns sunne forhold til mat. Grove brød- og kornprodukter er sunt, rimelig og godt, metter lenge og gir jevnt blodsukker som igjen holder konsentrasjonen og energien oppe. Bakerbransjen har jobbet hardt for å øke mangfoldet, og grovt brød er nå tilgjengelig i mange former, smaker og størrelser.

Men den brødbaserte, hjemmelagde matpakken utsettes etter hvert for stort press: Ønsket om større variasjon, fristende alternativer i nærbutikken, preferanser og smak endres, og medfører at skiva som før ble spist opp kommer tilbake urørt.

Det kan være utfordrende å være matpakkesnekker under slike forhold, og på toppen av det hele er det en voksende trend at matpakken skal «designes» mer enn den skal smøres. Der de tre brødskivene med gulost, skinke og makrell-i-tomat utfordres av kunstferdige «løsninger» som er ment å friste, men som fort kan gi en avmaktsfølelse hos de som står ansvarlig for matpakkeproduksjonen i hjemmet.

Hva med å overlate matpakkesmøringen til barna, og håpe at de også vil foretrekke de sunne valgene når de får bestemme innholdet selv? Kanskje slår de innimellom til med å bake matmuffins eller steke vafler, men all erfaring viser at barna velger brødskiver som basis også når de lager matpakken selv.

Matpakken og skolemåltidet er ikke bare moderasjon og energipåfyll, det er norsk matkultur på sitt beste. Myndighetene oppfordrer oss til å spise mer grove kornprodukter og gjerne kombinere de med fiskepålegg, magert kjøttpålegg og magre meieriprodukter.

Skolen trenger konsentrerte og mette barn for å oppnå sine mål. Hvis skolen følger opp skolemåltidet på samme måte som andre «fag», vil norske skolebarn fremdeles være blant de heldige som har et grunnleggende sunt kosthold.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook