VIL FÅ UTBETALT LIKE MYE: Det er viktig å påpeke at endringene ikke vil gi studentene mindre å rutte med mens de studerer, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
VIL FÅ UTBETALT LIKE MYE: Det er viktig å påpeke at endringene ikke vil gi studentene mindre å rutte med mens de studerer, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB ScanpixVis mer

Debatt: stipend for studenter

Fornuftig å gi studentene sterkere incentiver for å fullføre utdanning

Vi satser på lærere – og lærerstudenter. Vi foreslår å endre stipendordningen slik at den oppmuntrer flere til å fullføre.

Meninger

For mange studenter fullfører ikke den graden de starter på. Det er dårlig nytt for Norge og for den enkelte. Derfor foreslår vi å endre stipendordningen slik at den oppmuntrer flere til å fullføre. I tillegg sørger vi for at studenter får 2 700 kroner mer i studiestøtte neste år, hvis regjeringens forslag til statsbudsjett vedtas.

Det er en utfordring at bare litt over seks av ti som begynner på høyere utdanning i Norge fullfører en grad. Det er lavere enn OECD-snittet, der nesten åtte av ti fullfører. Det er ingen gode grunner til at vi skal ligge så langt under snittet. Jeg mener det er bekymringsverdig at så mange er innom høyere utdanning i Norge uten å ta en grad.

Regjeringen vil derfor legge om ordningen for omgjøring av lån til stipend, for å gi studentene sterkere insentiver til å fullføre påbegynte utdanningsløp. I dag er det bare antallet avlagte studiepoeng som avgjør hvor mye av studielånet som kan bli omgjort til stipend. Vi vil at også fullføring av grader skal ha noe å si for hvor mye man skal få omgjort til stipend.

Det er viktig å påpeke at endringene ikke vil gi studentene mindre å rutte med mens de studerer. Alle vil få utbetalt like mye støtte som i dag. Men for dem som tar utdanning som ikke fører frem til en avlagt grad, vil ikke like mye av lånet bli omgjort til stipend når utdanningen er ferdig. Frank Aleksander Bræin, leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, skriver i Dagbladet 9. november at regjeringen foreslår å svekke studiestøtten neste år. Det er en urimelig beskrivelse.

Studentenes årlige utbetalinger vil ha økt med 8 100 kroner siden Venstre fikk gjennomslag for å innføre 11 måneders studiestøtte fra 2017. Korrigert for prisvekst betyr det at norske studenter kan få 11 600 kroner mer å rutte med neste år, sammenliknet med 2014.

Lærerstudenter som går gjennom den nye masterutdanningen for lærere, kan i tillegg få slettet inntil 161 000 kroner av studielånet sitt, etter at Venstre fikk gjennomslag for dette i 2017. Og vi skal bruke 250 millioner kroner over de neste fire årene på å gi studentene bedre undervisning.

Sammen med regjeringens satsing på bygging av flere studentboliger, har de kontinuerlige økningene i studiestøtten som regjeringen har gjennomført vært med på å gi studentene en bedre økonomisk hverdag. Det arbeidet fortsetter i 2019.

Bræin er bekymret for at endringene i stipendordningen skal gi økt lærermangel. Han frykter at de som begynner på et studium, for deretter å finne ut at de heller vil bli lærere, skal la være å bytte.

Jeg tror at det viktigste for bedre rekruttering og mindre frafall i lærerutdanningene, er å fortsette arbeidet for å styrke lærernes status og heve kvaliteten i utdanningene. Vi har løftet lærerutdanningen til masternivå. Vi gjør et krafttak for et godt samarbeid om praksisstudiet i utdanningen, og vi har skjerpet opptakskravene.

Bedre kvalifiserte studenter vil forholde seg kritisk til utdanningen og bidra til å løfte kvaliteten. Praksis av høy kvalitet er også viktig for å holde motivasjonen oppe hos studentene. Vi vet at motiverte studenter, og studenter med bedre inntakskarakterer, har bedre forutsetninger for å gjennomføre utdanningen.

Regjeringen har høye ambisjoner for norsk skole, og det er viktig for oss å prioritere rekruttering til lærerutdanning. Ordningen med sletting av studielån skal gi økt søkning til lærerutdanning og stimulere til at studentene kommer raskere ut i jobb i skolen. I 2017 og 2018 har det vært avsatt titalls millioner til rekrutteringstiltak for å få flere dyktige studenter til å søke seg til lærerutdanningen, særlig for trinn 1–7. Det er fortsatt utfordringer, men tallene peker i riktig retning.

Vi mener at det i tillegg til alle satsingene på en sterkere studentøkonomi, er fornuftig å gi studentene sterkere incentiver for å fullføre påbegynte utdanningsløp. Det er bra for den enkelte og det er bra for samfunnet.