Fornuftig formuesskatt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I Dagbladet 2. august forsøker Thomas Heyerdahl å gi inntrykk av at eierne av småbedrifter i liten grad har skatteevne til å betale formuesskatt på 1,1 prosent av sin nettoformue. Eierne skal nærmest være heldige dersom bedriften går med overskudd slik at de kan ta ut utbytte.

Men den typiske bedrift som har store verdier og lav gjeld - og dermed bidrar til at eierne får nettoformue - går normalt ikke med underskudd år etter år. Hovedbildet er motsatt. Verdifulle bedrifter, som bidrar til at eierne må betale formuesskatt, vil gå med overskudd og ha avkastning som langt overstiger den ene prosenten som formuesskatten utgjør.

Formuesskatten for den enkelte bedrift må også ses sammen med avkastning over år. Det blir kunstig å velge unntaksår med underskudd for å vurdere eiernes skatteevne. Normalt vil utbytte fra bedriftens overskudd være nok til å dekke både formuesskatten og eiernes behov.

Halvparten av statens inntekter fra formuesskatt betales av de 2,5 prosentene med høyest inntekt i landet. Dette illustrerer at denne skatten bidrar til mer rettferdig fordeling og at de som betaler mest også er de som har den største skatteevnen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer