Fornyere i flukten

«For å kunne regnes som virkelig stor, må en jazzmusiker etter min mening enten ha redefinert hvordan et instrument spilles, eller ha etablert en ny stil som har fått bred innflytelse på andre musikere.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Ytringen stammer fra vibrafonisten Gary Burton og er høvelig tankefølge under oppstigningen til det besettende musikalske landskapet som åpner seg gjennom to nye CD-bokser, «Miles Davis. The Complete Bitches Brew Sessions» (Columbia/Sony) og «John Coltrane. The Classic Quartet - Complete Impulse! Studio Recordings» (Impulse!/Universal).

Her fanges etterkrigsjazzens to største fornyere i flukten. Miles Davis-opptakene er fra 1969- 70, da stjernetrompeteren sa farvel til jazzens standardrepertoar og gjorde musikken sin rocka, funky og elektrisk i et intenst ønske om å selge like mange plater som de hvite jazzrockerne i grupper som Chicago og Blood, Sweat and Tears, eller svarte brødre som Jimi Hendrix, Sly Stone og James Brown.

Musikken i Coltrane-boksen skriver seg fra 1961- 65, da saksofonisten med den enorme improvisasjonskraften, intensiteten og teknikken forløste sin mystisk/religiøse søking dels i inderlige, meditative musikalske forløp, men oftere i en musikk så vill og tonepakket at den brøt med alle aksepterte former for jazz og provoserte like sterkt som bebopen hadde gjort 20 år tidligere. «Musikalsk tull» og «antijazz» freste enkelte, mens andre, som skjønte hvilket kvantesprang Coltrane var i ferd med å gjennomføre, lot seg rive med. Blant dem var kritikeren Ira Gitler, som leverte den klassiske beskrivelsen av Coltranes musikk: «sheets of sound» - «lydflak». Her hjemme ble en Coltrane-plate den unge Jan Garbareks døråpner til jazzen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer