DELER: Mange norske festivaler har benytta seg av tiltakene vi har satt i gang, skriver Prangerød. Foto: Benjamin A.Ward
DELER: Mange norske festivaler har benytta seg av tiltakene vi har satt i gang, skriver Prangerød. Foto: Benjamin A.WardVis mer

Forplikter å være knutepunkt

Ingen knutepunktmidler har vært brukt på store navn, eller som en konkurransefordel i programmeringen.

Meninger

Øyafestivalen tok på seg oppdraget som knutepunktfestival i 2008, og har siden jobbet for å iverksette tiltak og utføre tjenester for andre festivaler. Vi ivaretar oppdraget ved å realisere og videreutvikle prosjekter som kommer bransjen til gode. Knutepunktmidlene har sørget for en stabil plattform og langsiktighet for planleggingen av prosjektene, og vi har gjennom flere år bevist at festivalen er knutepunkstatusen verdig.

Det er mange misforståelser tilknytta knutepunktstatusen. En del av disse dreier seg om Øyafestivalens oppdrag.

I det siste har det kommet kritikk fra flere hold, både fra bransje og medier. Fredag 18. juli kritiserte Hovefestivalen knutepunkt over to sider i Dagbladet. Her sammenlignes knutepunktmidlene med den ordinære festivalstøtteordningen til Kulturrådet. I motsetning til normal festivalstøtte, er knutepunktstøtten øremerka på forhånd definerte prosjekter og tiltak.

Disse satsingsområdene velges av Øyafestivalen, men prioritering og rapportering skjer i dialog med Kulturdepartementet. Årlig lager vi en prosjektsøknad, som beskriver hvordan oppdraget skal løses for det kommende året. Vi lager et prosjektregnskap som gjør det synlig hva hver krone går til og at midlene ikke blandes med ordinær driftsøkonomi. Det ligger langt flere forpliktelser i disse midlene enn det normalt gjør ved statlig eller kommunal støtte. Ingen knutepunktmidler har vært brukt på store navn, eller som en konkurransefordel i programmeringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Deler av kritikken fra ulike leire handler om kompetanseoverføringsdelen i knutepunktoppdraget. Dette er noe av det Øyafestivalen har hatt sterkest fokus på og brukt flest arbeidstimer på som knutepunktfestival. Vi har lagt spesiell vekt på fagområdene booking, miljø, sikkerhet og frivilligorganisering.

Flere har påstått at kompetansedelingen er nærmest umulig, da den skal skje mellom konkurrerende aktører i samme bransje. Denne påstanden sto sist på trykk på lederplass i Dagens Næringsliv lørdag 19. juli. Øyafestivalen har bevist at det ikke er vanskelig å dele erfaringer og kompetanse. Våre årlige rapporter om knutepunktoppdraget er fulle av gode eksempler på hvordan vi løser dette gjennom rådgiving, kurs- og seminarvirksomhet, og en egen hospitantordning for andre arrangører. Veldig mange norske festivaler har benytta seg av tiltakene vi har satt i gang som knutepunktfestival.

Hovefestivalen og andre ser ut til å etterlyse en grundig gjennomgang av knutepunkt. Denne er allerede i gang, og både festivaler og andre ledd i musikkbransjen har fått uttale seg. Evaluering av både enkeltaktører og knutepunkt som helhet er en nyttig prosess for å se om det trengs justeringer i ordningen.

Det er ikke avgjørende at knutepunktordningen forblir identisk med i dag, men at det offentlige viser vilje til å bruke ressurser på spydspisser, for å kunne få fram sterke prosjekter som bidrar til utvikling i større og mindre deler av Musikk-Norge.