Forr som debattant

UTDANNING: Dagbladets Gudleiv Forr har aldri holdt seg tilbake for å karakterisere meg eller mine motiver i negative vendinger. Jeg er for eksempel ikke verdikonservativ og ikke opptatt av dannelse. Men jeg er nyliberalist, har en instrumentell tilnærming til læring og «kaver» når jeg argumenterer.

Den som vil studere Forr som debattant, kan for eksempel lese hans artikkel 4.desember, mitt tilsvar 10.desember og hans siste innlegg 13.desember. Man kan spørre hva forbindelsen mellom de tre innleggene egentlig er?

I det første innlegget byr Forr på en helt konkret analyse av hva som etter hans mening er årsakene til de dårlige resultatene i den siste PISA-undersøkelsen. Jeg mener at analysen hans er svak og inneholder flere faktiske feil og tillater meg derfor, den 10.12., å begrunne hvorfor. Samtidig gjør jeg rede for mitt eget syn på PISA-undersøkelsen.

Av dette slutter Forr (13.12.) at jeg ikke er verdikonservativ, ikke er opptatt av skolens dannelsesoppdrag og ikke kan argumentere – jeg bare «kaver». Er dette en debatt-teknikk du er stolt av, Forr?

La meg for egen del sette punktum for debatten med Forr ved å si at jeg ikke deler oppfatningen om at det alltid er lett å skille mellom skolens utdannings- og dannelsesoppdrag. Den sterke satsingen på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning som skal skje etter at Kunnskapsløftet ble innført, blir av mange stemplet som nytteorientert og instrumentelt. Men etter min oppfatning har det også i høy grad med dannelse å gjøre. Det merker kanskje ikke vi som kan lese. De som ikke kan lese, derimot, merker at mange veier til dannelse er stengt. Lesing er altså veldig nyttig, men det er også en kilde til livskvalitet som neppe kan overvurderes i det 21.århundre.

Helt til slutt: Forr er begeistret for Gudmund Hernes og skeptisk til PISA. Det er ikke nytt. Det som kanskje er nytt for noen, er at det var Gudmund Hernes som først fikk Norge inn i PISA.