BLODIG: President Daniel Ortega har slått blodig ned på demonstrasjonene mot seg og kona. «Leve Monimbó!» står det på plakaten til en demonstrant i Managua fra søndag. Monimbó i Masaya har vært en bastion for opprørerne. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Jorge Cabrera
BLODIG: President Daniel Ortega har slått blodig ned på demonstrasjonene mot seg og kona. «Leve Monimbó!» står det på plakaten til en demonstrant i Managua fra søndag. Monimbó i Masaya har vært en bastion for opprørerne. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Jorge CabreraVis mer

Forrådt revolusjon

En ny revolusjon går over Nicaragua, men lederen for den forrige revolusjonen klamrer seg til makta, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

President Daniel Ortega og hans visepresident og kone, Rosario Murillo, sendte forrige tirsdag inn et sted mellom 1500 og 2000 væpnede personer, fra politiet og paramilitære grupper, for å «rense» byen Masaya for opprørere. Masaya, 35 kilometer sørøst for hovedstaden Managua, er «heltenes by» i Nicaraguas historie. Der foregikk noen av de hardeste kampene i revolusjonen mellom diktatoren Anastasio Somozas styrker og Sandinist-fronten for Nasjonal Frigjøring (FSLN) i 1978. Det er motstandens og folklorens by. Særlig bydelen Monimbó, med opprinnelse i urfolkene og ennå preget av deres kunsthåndverk, har vært episenteret også i dette opprøret, som nå retter seg mot FSLN og Ortega.

Ortega ville ha byen ryddet før 39 årsdagen for den sandinistiske revolusjonen torsdag 19. juli. «Ordren fra vår president og visepresident er å renske gatene. Og dette kravet fra innbyggerne i Monimbó, som er vår Monimbó, og vår Masaya, skal vi fullføre. Koste hva det koste vil! advarte politisjefen i Masaya, Ramón Avellán, kvelden før, meldte avisa El País.

- Monimbó er et symbol for Ortega, som ville gjenerobre denne bydelen for enhver pris før årsdagen for revolusjonen. Ortega har blitt den diktatoren som vi hadde styrtet. Monimbó er bastionen for motstanden mot ham, uttalte historikeren Monica Baltodano, tidligere medlem av FSLN og nå motstander av Ortega, til avisa Le Monde.

Like før hadde styrkene til Ortega ryddet Nasjonaluniversitetet i Managua (UNAN), hovedbastionen for studentenes opprør.

Opprøret mot Ortega har vart i snart tre måneder og kostet minst 300 liv. Det er de blodigste urolighetene etter revolusjonen i 1979. Det begynte tidlig i april med demonstrasjoner etter skogbranner i det biologiske reservatet Indio Maiz i sør, som myndighetene var seine og tilsynelatende uvillige til å håndtere. Mistanken er at brannen var en fordel for den kanalen fra Atlanterhavet til Stillehavet som Ortega har gitt et kinesisk selskap lov til å bygge, fordi den skal gå gjennom reservatet. Så kunngjorde presidenten en reform av pensjoner og sosiale ordninger som satte sinnene i kok. Ortega måtte seinere trekke reformen, men uroen bare fortsatte.

Kravene er nå demokrati, rettferd, etterforskning av alle drapene, løslatelse av politiske fanger, menneskerettigheter og Ortega-dynastiets avgang. Motstanden omfatter studenter, bønder, feminister, homoseksuelle, småkjøpmenn og -kvinner, slektninger av de drepte og til og med biskopene. Mot dem har Ortega satt inn politiet og væpnede bander av tilhengere som kalles «turbas».

Daniel Ortega var president fra 1985 til 1990 med den kjente forfatteren Sergio Ramírez som visepresident. Ramírez har for lengt brutt med Ortega og sier nå: «Ortega har forrådt våre idealer om pluralisme, ikke gjenvalg og kamp mot korrupsjon og autoritarianisme.» I 2007 ble Ortega igjen president og to ganger har han blitt gjenvalgt.

For å klare dette måtte den tidligere revolusjonære inngå mange naturstridige forlik. I 2005 giftet Ortega og Murillo seg foran kardinal Miguel Obando, etter å ha vært samboere i tjue år. Som gjengjeld for å få katolske velgere gikk Ortega med på et fullstendig forbud mot abort. Så fikk han til en avtale med næringslivet, som fikk skattelette og slutt på streiker takket være sandinistenes makt over fagforeningene. På slutten av 1990-tallet gjorde han avtale med den konservative og korrupte presidenten Arnoldo Alemán (1997 - 2002) som fikk straffefrihet mot støtte til juridiske reformer, deriblant valglovene. Dermed har Ortega kunnet ta gjenvalg og fått makt over de fleste institusjonene, som Høyesterett, politiet, de væpnede styrkene og valgdomstolen.

I 1998 anklaget Zoilamérica, datter av Murillo fra et tidligere forhold, Ortega for gjentatte voldtekter. Da kalte Murillo dattera for «mytoman» og reddet Ortega. Det åpnet døra inn til FSLN og regjeringskontorene for henne, hevder blant flere Carlos Tünnermann, tidligere statsråd og ambassadør til USA fra 1979 til 1990, som har brutt med Ortega.

Fra Ortega ble president i 2007 kunne president Hugo Chávez i Venezuela hjelpe ham med billig olje og penger til å bruke på gratis utdanning og helse, samt sosiale tiltak. Men da hjelpen tørket inn hadde Ortega ingen gulrot lenger og sto igjen med bare pisken.

Det er en ny revolusjon som går over Nicaragua, nå for å styrte en av lederne i den forrige revolusjonen. Det er mange politiske iakttakere enige om, det er bare et spørsmål om tid. Victor Hugo Tinoco, lederen for Bevegelsen for Sandinistisk Fornyelse, som består av utbrytere fra FSLN, sier: «Ortegas avgang er uunngåelig. Men han vil stå imot til siste slutt for å unngå straff og redde sin økonomi. Det kan ta uker, med flere ofre, men hvis han tviholder på sitt, taper han alt.»