Forretning og moral

GRAMEENPHONE: Den konlikten fredsprisvinner Yunus skaper gjennom sitt voldsomme medieangrep på Telenor, vil ikke kunne løses av andre enn partene selv.

UENIGHETEN MELLOM forretningspartnerne Mohammad Yunus og Telenor er blitt føljetong i Dagbladet. Dag etter dag blir fredsprisvinneren og forretningsmannen Yunus og Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas satt opp mot hverandre. Ingen trenger å være i tvil om hva som er Dagbladets budskap: Yunus er uselvisk og rettferdig. Telenor er umoralsk og grådig. Telenor skal overlate aksjene i mobilselskapet Grameenphone til Yunus. Saken har imidlertid langt flere sider enn de Dagbladet har presentert de siste ukene.

SAKEN DREIER SEG OM et meget vellykket mobilselskap i Bangladesh som hver dag betjener 12 millioner bangladeshere med mobilkommunikasjon av verdensklasse. Grameenphone gir arbeid til over 5 000 mennesker og er den største skattebetaleren i landet. Selskapet er drevet etter vanlige forretningsmessige prinsipper, noe alle eiere var enige om fra første dag. Det har, gjennom de over 10 år selskapet har eksistert, vært enighet mellom partene om alle viktige beslutninger.Det er ikke vanskelig å la seg begeistre av Yunus\' brennende engasjement for de fattige i Bangladesh. I Telenor har vi stor respekt for de resultater Grameen Bank og Yunus har oppnådd gjennom mange års utrettelig arbeid. Vi anerkjenner fullt ut Yunus\' bidrag til Grameenphones suksess. Samtidig er det helt klart at selskapet ikke hadde vært i nærheten av den posisjon det nå har, som klar markedsleder i et meget konkurranseutsatt marked, uten Telenors store engasjement i ledelsen og utviklingen av selskapet. I 1997 tok Telenor en stor sjanse ved å satse i et marked som få andre trodde på. Vi brukte vår kunnskap og erfaring som pionerer på mobiltelefoni i Norge, og vi har arbeidet målrettet og langsiktig for å oppnå resultater.

GRAMEENPHONE ER I DAG et meget veldrevet selskap. Mobilnettet dekker allerede over 95 % av befolkningen, eller nærmere 130 millioner mennesker. Hver dag blir over 15 000 mennesker fornøyde eiere av sin første mobiltelefon og får derigjennom kontaktmulighet med hele verden. Om noen år kan det være 50 millioner mobilbrukere. Større effektivitet, mer kunnskap og mer erfaring er forutsetninger for selskapets videre fremgang. Det sosiale overskuddet og gevinstene for den bangladeshiske økonomien vil fortsatt være stort. Studier fra akademiske institusjoner, Verdensbanken og internasjonale hjelpeorganisasjoner dokumenterer mobiltelefonens rolle i forhold til å skape økonomisk vekst. Bedrifter som Grameenphone, med internasjonal kapital og kompetanse i ryggen spiller en avgjørende rolle i utviklingen av svake økonomier. Fordi viktige institusjoner ofte er dårlig utviklet i slike land, er det forbundet med stor risiko å starte virksomhet her. Men siden behovet likevel er enormt, vil offentlige utviklingsmidler kunne være tilgjengelig, som for eksempel lavrentelån fra NORAD på linje med det Grameenphone fikk i en tidlig fase.

BETYDNINGEN AV Grameenphones virksomhet er stor for menneskene som bor i landet. Det viser seg gjennom bedre markedstilgang for fattige bønder, bedre tilgang på helsetjenester og legehjelp via mobil, reduserte reiseomkostninger, større kontaktmuligheter og generelt langt større effektivitet i økonomien. Grameenphone har også et sterkt sosialt engasjement. Det kommer tydelig fram i Village Phone programmet, som har skapt næringsvei for mange fattige landsbykvinner. Selskapet preges av nytenkning og utvikling av samfunnsnyttige løsninger, ofte med viktige bidrag fra andre miljøer i Telenor-konsernet. I et land der svært få mennesker har tilgang til vanlig bank, har Grameenphone lansert banktjenester via mobilen. Prisbelønte HealthLine, som gir tilgang til medisinsk bistand via mobiltelefonen, er et annet tiltak.

DAGBLADET SKRIVER om at mange av landsbykvinnene som har utleie av mobiltelefon som sitt levebrød, nå har problemer. Årsaken er at flere privatpersoner i Bangladesh har skaffet seg egne mobiltelefoner, og derfor er det uunngåelig at kundegrunnlaget skrumper for landsbyens «telefonkiosk». Dette er altså snarere et signal om en sterkere privatøkonomi enn om økonomisk tilbakegang. Ingen kan for alvor mene at øket tilgang til egen telefon er en utvikling som bør snus eller stoppes. Samtidig letes det etter nye forretningsmuligheter for telefonkvinnene. Dette har både Telenor og Grameenphones ledelse stor oppmerksomhet på. Ett nytt område som kan skape nye muligheter, er Community Information Centres (CIC). Ved utgangen av 2006 hadde Grameenphone etablert 500 CICs eller internettkiosker i Bangladesh, hvor lokalbefolkningen får tilgang til en hel rekke nyttige tjenester ved hjelp av mobilnettet. Dette konseptet har spesielt stor betydning i et land som Bangladesh, hvor fastnettet knapt dekker 1,5 % av befolkningen.

I SITT NOBELFOREDRAG lanserte professor Yunus en alternativ bedriftsmodell for fattige land. Hans modell som han kaller «sosiale bedrifter», er et alternativ til det han kaller «profittmaksimerende bedrifter». Professor Yunus har fremmet et krav om at Grameenphone skal bli en slik sosial bedrift, muliggjort gjennom at Telenor frasier seg sine rettigheter i selskapet og overlater styringen til Yunus og Grameen. Yunus mener å ha belegg for å kreve å overta selskapet på grunn av en passus i aksjonæravtalen fra 1996 mellom de fire stifterne av Grameenphone, hvor det uttrykkes at Telenor har en intensjon om å selge seg ned til en minoritetsposisjon innen 2002. Kravet om omdannelse til en «sosial bedrift» savner enhver forankring.

TELENOR HAR EN KLAR begrunnelse for å ønske å drive selskapet videre. Det er helt avgjørende for den videre utvikling i dette nå svært konkurranseutsatte markedet, at selskapet ledes av en profesjonell aktør. Dette kommer kundene til gode, og prisene på mobiltjenester i Bangladesh er blant de laveste i verden. Det er kun gjennom profesjonelt eierskap og ledelse, med tilgang til den kompetanse og stordriftsfordeler som tilhørighet til Telenor gir, at man kan ha håp om å lykkes. Telenor gjorde det derfor ved utløpet av 2002 helt klart overfor partnerne i Grameenphone at Telenor ikke ønsket å selge seg ned i selskapet. Selv om ingen mener det finnes en juridisk forpliktelse om nedsalg, verken til Yunus eller andre, mener Yunus allikevel at Telenor har en moralsk forpliktelse til å overlate selskapet til seg.

TELENOR, SOM ET AV verdens ledende mobilselskaper, har den kompetansen og erfaringen Grameenphone trenger for fortsatt å lykkes. Det høres så enkelt ut når Dagbladet skriver om å overlate selskapet til de fattige kvinnene. Ingen ser ut til å tenke på de mulige svært negative konsekvensene som kan oppstå dersom selskapet skulle miste sin konkurransekraft, eller hvilket enormt økonomisk tap dette fattige landet skulle lide dersom et selskap verdt ca 20 milliarder kroner skulle gå overende.

DET ER DERFOR langt fra gitt at de fattige kvinnene i Bangladesh skulle komme bedre ut ved at Telenor går ut av Grameenphone. Telenor vil bidra til en langvarig, positiv samfunnsutvikling både gjennom veksten av selve selskapet, men ikke minst gjennom alle de positive ringvirkninger tilgangen til rimelig og effektiv kommunikasjon gir for samfunnet. Dette vil skje uten at den fattige nasjonen behøver å investere en eneste krone mer på utbygging av mobilnettverk.

DEN KONFLIKTEN fredsprisvinner Yunus skaper gjennom sitt voldsomme medieangrep på Telenor, vil allikevel ikke kunne løses av andre enn partene selv. Telenor er alltid villig til å føre konstruktive samtaler med sine partnere, men muligheten til å finne en løsning er betinget av at det finnes modeller som begge parter kan tro på.