«Forrige uke sprikte SVs oppslutning på to meningsmålinger med 67 prosent»

Andreas Wiese om problemene med meningsmålninger.

NI ELLER 11: Etter en målemetode ligger Audun Lysbakkens SV under sperregrensen på meningsmålingene, etter en annen ligger han over. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
NI ELLER 11: Etter en målemetode ligger Audun Lysbakkens SV under sperregrensen på meningsmålingene, etter en annen ligger han over. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer
Kommentar

Forrige uke kom de fire første meningsmålingene etter sommeren. Og Frp har enten 14,0 prosent oppslutning eller 20,9. Venstre har 3,4 prosent eller 5,6. SV har enten 3,3 eller 5,5. Det siste betyr faktisk at SV har 67 prosent flere SV-stemmer enn det første.

Alle målingene gir resultater som ville ført til at de rødgrønne mistet flertallet. Alle fire tyder hver for seg på et blå-blått flertall for Høyre og Frp, selv om et gjennomsnitt av de fire igjen interessant nok ikke gir noe slikt flertall, alt her ifølge mandatberegningene til nettstedet pollofpolls.no. Det norske valgsystemet gjør det ikke enkelt å predikere.

Men ser man på utviklingen i gjennomsnittstallene siden januar får man ikke et bilde av uro, men av forbausende stabilitet: Ap har bare svingt mellom 28,9 og 27,7 prosent. Høyre mellom 31,1 og 33,6, Frp mellom 15,6 og 16,8 prosent. Av de fire sperregrense-kameratene har bare ett parti vært under sperregrensen på gjennomsnittsmålingene, og det bare i én måned (SV, i juli, da bare fire målinger ble offentliggjort, mot normalt ni).

Valgveddemålene som vil gi lavest odds er borgerlig flertall, men ikke med Høyre og Frp alene. Alle de fire små Stortingspartiene kommer mest sannsynlig over sperregrensen, men SV og Venstre har størst risiko for å rive.

Men også gjennomsnittsmålinger kan ha systematiske feilkilder. En forskjell i målemetodene er om råtall skal vektes mot valgresultatene i 2009 eller 2011. Når man spør et utvalg, kan man ende opp med for få eller mange spurte for noen partier. For å korrigere for dette, spør man hva de spurte stemte ved et tidligere valg, og justerer råtallene opp eller ned i forhold til dette. Problemet er om folk husker feil, eller ikke vil vedkjenne seg sitt tidligere valg. Da kan vektingen bli systematisk feil.

Bare to av målerne vekter mot fylkestingsvalget i 2011, mens seks bruker stortingsvalget i 2009. SV får som Frp i snitt bedre resultater når de vektes mot 2011 enn 2009. For Venstre er det motsatt. De får bedre tall når de vektes mot 2011. Hvilket av de to små partiene du mener er i størst krise kan bestemmes av hvilken målemetode du tror mest på.

Tar man et gjennomsnitt igjen av de tre siste månedenes snittmålinger får Venstre 4,1 prosent i 09-målingene, men måles til 5,6 prosent i de (færre) 2011-vektede målingene. For SV er det motsatt: De får 4,4 prosent i de 09-vektede, men bare 3,8 prosent i de få 11-vektede målingene. Mens Frp er 3,7 prosent større når de vektes mot 2009 enn når de vektes mot 2011.

SV og Frp må begge håpe 09-vektingen er mest korrekt, mens Venstre nok gjerne vil sette sin lit til 2011-metoden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.