NORGESREKLAME: Bilder fra «Oslo 31. august» og «Reprise» preger det siste nummeret av the Paris Review, hvor hovedsaken er viet til Norsk-amerikansk litteraturfestival. Foto (her og på forsiden): Motlys / Filmweb
NORGESREKLAME: Bilder fra «Oslo 31. august» og «Reprise» preger det siste nummeret av the Paris Review, hvor hovedsaken er viet til Norsk-amerikansk litteraturfestival. Foto (her og på forsiden): Motlys / FilmwebVis mer

Forsidesaken i prestisjetidsskrift er viet til en norsk litteraturfestival

... på tross av et PR-budsjett på omtrent kroner 0,-.

(Dagbladet:) Det er et faktum gjentatt til det kjedsommelige at Frode Saugestad er en flink fyr.

Her er CV-en hans igjen, for de av dere som ikke leser Samtiden eller Vinduet: Frode Saugestad begynte sitt yrkesliv som PR- og markedssjef i Diesel, før han tok en doktorgrad i komparativ litteratur på Harvard i rekordtid og fikk et «Teaching fellowship» der i marokkansk litteratur.

Knallfestival Og nå er det også bevist hinsides enhver tvil at mannen kan lage litteraturfestival. Prestisjetunge the Paris Review (som holder til i New York, merkelig nok) har viet en 39-siders hovedsak til Norsk-amerikansk litteraturfestival i det siste nummeret.

Norsk-amerikansk litteraturfestival gikk av stabelen i september, arrangert av Saugestad med litt drahjelp fra Vinduet-redaktør Audun Vinger. Saugestad beskrev bokgildet som «det litterære svaret på et gratiskurs i fotball med Messi, Iniesta og Ronaldo».

Beskjedent arrangement Og det mot alle odds. Festivalen var, som redaktør Lorin Stein påpeker, ikke noen overdådig begivenhet. Ingen nettside, ikke noe program, nesten ingen promotering, intet tema, og omtrent like mange nysgjerrige amatører og studenter som proffe skribenter.

- Og likevel åpnet deres tette oppmerksomhet veien for flere livlige diskusjoner om skrive- og filmhåndverket, skriver Stein innledningsvis.

Saken består av en kort introduksjon fra redaktør Lorin Stein, etterfulgt av referater fra intervjuet Joachim Trier gjorde om skriving og filmkunst, og to andre samtaler. Den ene mellom Elif Batuman (skribent, blant annet for The New Yorker) og John Jeremiah Sullivan (medredaktør for Paris Review og skribent for The New York Times Magazine) om å skrive sakprosa. Den andre med den for et norsk publikum relativt ukjente Donald Antrim.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kulturell eksportvare For øvrig må Joachim Trier være kultur-Norges viktigste eksportvare siden Samí Ædnan. Da New York Times skulle skrive om Oslo som «The New Scandinacian City of Cool», fikk de Anders Danielsen Lie, skuespilleren Trier har bragt til storhet, og kona Iselin Steiro, til å guide dem rundt.

Og nå er forsiden og halve magasinet på Paris Review dekket av skjermbilder fra filmene hans.

Uvanlig norgesreklame Helt standard norgesreklame driver Trier imidlertid ikke med. Hva er det beste med norsk klima? At du ikke trenger å vente på sesongskiftene for å filme både vinter, høst og sommer - de kan alle komme på en dag!
- Der har du norsk vær. Smertefullt å leve med, ok å jobbe med.

Intervjueren har også merket seg at måten hans å vise frem kvinnelig skjønnhet er ganske spesiell.
- Når redaktøren Johanne i «Reprise» kler av seg til badedrakten, er det ikke noe «blunk-blunk hubba-hubba»-øyeblikk. (...) Men likevel tenker publikum, «Herre min Jesus!». 
- Jeg tror folk skammer seg for å se på skjønnhet, i det minste i den norske, protestantiske kulturen. Hvis noe er vakkert, kaller man det raffineri eller ornament.

Siste utgave av the Paris Review.
Siste utgave av the Paris Review. Vis mer

Likevel har Trier blitt komfortabel med å vise frem landet sitt.
- Jeg pleide å skamme meg for å være for navlebeskuende og subjektiv. Nå har jeg lært meg å si faen heller. Hvis du vil legge til noe til en større tradisjon, har du ikke annet å komme med enn din egen erfaring.