Forsikring gir trygghet

BARNEFORSIKRING: Forsikring skaper ikke frykt, slik statssekretær Dagfinn Sundsbø i Helse- og omsorgsdepartementet skriver i Dagbladet 20. august, men gir trygghet mot konsekvensene av uforutsette og alvorlige hendelser.

Stadig flere foreldre velger å forsikre barna sine. Over 400 000 barn, eller ett av tre barn, er nå dekket av barneforsikringer. Barneforsikringer reduserer de økonomiske konsekvensene av å miste fremtidig arbeids- og inntektsevne. Man kan gjerne ønske at det offentlige skal sikre barn som rammes av sykdom eller ulykker fullt ut, men slik er det ikke. Folketrygdens ytelser til unge uføre er bare er noe høyere enn minstepensjon. Derfor er private forsikringer et viktig og nødvendig supplement til den offentlige velferden.

Dette gjelder også helsetjenester. Ventetiden på utredning og behandling for somatiske lidelser er 71 dager, mens ventetiden innen psykisk helsevern for barn og unge er 76 dager. Mange foreldre opplever to-tre måneder på venteliste som problematisk, selv om lidelsen ikke er definert som svært alvorlig, og ønsker derfor en helseforsikring som en del av barneforsikringen.

Omfanget av slike individuelle avtaler er imidlertid fortsatt begrenset. Det er de kollektive avtalene, tegnet av bedrifter for sine ansatte, som står for veksten i helseforsikringsmarkedet i Norge. Antall forsikrede i de bedriftsbetalte avtalene har nesten blitt tredoblet siden 2006, ca 25 000 til nesten 70 000 i følge tall fra FNH. Dette på tross av at regjeringen har gjeninnført fordelsbeskatning for slike forsikringer, og på tross av regjeringens satsing på kjøp av helsetjenester til sykmeldte. Ventetidene i den offentlige helsetjenesten er kanskje medisinsk forsvarlige, men oppleves likevel som altfor lang for bedrifter og sykmeldte arbeidstakere som vil raskt tilbake i jobb.

Private helseforsikringer er ingen trussel mot den offentlige helsetjenesten, men et verdifullt supplement og et nyttig korrektiv som myndighetene bør ønske velkommen.