Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Forsikring og katastrofeberedskap

I ET TILSVAR til mitt innlegg om etablering av nasjonal kriseberedskap, lørdag 8/1, spør Leif Osvold om ikke reiseforsikringsselskapene har en kriseberedskap ved større katastrofer som rammer nordmenn i utlandet. Selvsagt har vi dette.

2. juledags morgen kl. 07.30 gikk katastrofealarmen hos oss. Da var allerede to representanter fra vårt kontor (Euro-Center) i Bangkok på vei til Phuket. Samme kveld reiste vårt første kriseteam, bestående av to leger, to sykepleiere og to saksbehandlere til stedet. Dagen etter ble så dette teamet forsterket ytterligere. Vi hadde 14 norske og danske krisearbeidere på plass i Phuket, hvorav ni leger og sykepleiere. I tillegg kom ti ansatte på vårt Euro-Center i Bangkok, som tok seg av rammede kunder. I Phuket arbeidet vårt katastrofeteam i tett samarbeid med tilsvarende fra andre skandinaviske forsikringsselskaper. Det samme gjaldt Sjømannskirken, som Europeiske har et beredskapssamarbeid med.

Jeg har, i likhet med andre, etterlyst en nasjonal kriseberedskap. I katastrofer av dette omfang ute i verden trenger vi myndighetenes hjelp til å lede og koordinere hjelpearbeidet. Dette kan ikke forsikringsselskaper eller andre private organisasjoner klare på egen hånd. Er katastrofen over en viss størrelse må derfor en myndighetsstyrt nasjonal katastrofeplan utløses.

HELDIGVIS ER DET nå bred politisk enighet om at en slik kriseberedskap snarest skal etableres. Dette betyr selvsagt på ingen måte at forsikringsselskapene skal lempe på sine egne beredskapsplaner. Også vi skal alltid vurdere hva som kan gjøres bedre.

Osvold har for øvrig ingen grunn til å være bekymret for at forsikringsselskapene ikke skal dekke sine forpliktelser i henhold til de inngåtte avtaler.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media