Forsiktig boligskrue

Ingress

Meninger

Skritt for skritt har den avgående rødgrønne regjeringen strammet til beskatningen av såkalte sekundærboliger. Det begynte med et nytt takseringsgrunnlag da Kristin Halvorsen var finansminister. Inntil da var boligers formues- og likningsverdi nokså vilkårlig fastsatt. Dette ble det ryddet opp i uten de store jammerskrik.

Det neste grepet var å øke formuesverdien av sekundærboliger. Mens primærboligen - den man bor i - skal ha en likningsverdi som ikke overstiger 30 prosent, ble det innført nye regler om at utleieboligers likningsverdi skulle utgjøre 50 prosent av markedsverdien. I forslaget til statsbudsjett for neste år foreslår regjeringen å heve denne likningssatsen til 60 prosent av markedsverdien. Dessuten foreslås det å innføre en strammere beskatning av gevinst ved salg av boliger som er rene investeringsobjekter. Begrunnelsen er at dagens regler er lette å omgå for eiere av ekstra boliger som ikke vil skatte av gevinsten ved salg. Mange flytter proforma i et år for å oppnå skattefrihet. Finansminister Sigbjørn Johnsen foreslår i stedet en botidsmodell. Dersom eieren har bodd i boligen i sju av ti år, vil 70 prosent av gevinsten være skattefri. Det resterende beløpet vil beskattes som annen kapitalinntekt. For primærboligen gjøres ingen endringer.

Hensikten med forslaget er å dempe overinvesteringer i boligsektoren, ikke for å berike staten. Det er beregnet at virkningen av de foreslåtte innstramningene har en årsvirkning på om lag en kvart milliard. Men økonomer har i mange år påpekt problemene med at boliginvesteringer i for stor grad blir skattesubsidiert. Det bidrar til overoppheting i boligmarkedet, som igjen kan føre til ustabilitet i økonomien. Gjennom en målrettet og forsiktig innstramming av skattesubsidiene for sekundærboliger, dempes prispresset samtidig som investeringsmidler, i hvert fall i teorien, kan sluses inn i andre næringer.

Det er uvisst hva Høyre- og Frp-regjeringen gjør med forslaget. Partiene har lenge strittet mot økt beskatning av bolig generelt. Men det er ikke hensikten med dette forslaget. Trolig har de nye partiene sans for større grad av næringsnøytralitet i beskatningen.

Oversikter viser at norske eiendsomsskatter er svært lave i internasjonal sammenheng, langt under OECD-snittet.