Forsiktig, religion!

MENS USA under president Bushs ledelse frigjør Irak ved å bombe sivilbefolkningen i den amerikanske gudens navn, og stadig flere muslimer melder seg til tjeneste som selvmordsbombere i den islamske gudens navn, kan man lure på hvor det er blitt av Russland. Landet har ikke akkurat utmerket seg i sin historie ved å stille seg likegyldig til Gud og Den ene sannhet. Kan det virkelig være slik at det sovjetiske eksperimentet har vaksinert folk og myndigheter mot troen på at det finnes bare én gud og én sannhet?

I SISTE nummer av Moskovskie Novosti er det en artikkel om en kunstutstilling som ble åpnet i januar i Moskva - i et museum oppkalt etter den liberale menneskerettighetsforkjemperen Andrej Sakharov. «Forsiktig, religion!» het utstillingen. Der kunne man blant annet beskue vodkaflasker med løkkuppel i stedet for kork - en åpenbar allusjon til den russiske kirkens aksjeposter i brennevinsindustrien og til prestenes skikk med å velsigne barer og kasinoer for en passende sum. Der var også en mannshøy, forgylt ikonkledning som forestilte den velsignende Kristus. Der hodet skulle vært, var det imidlertid et hull - som de besøkende kunne stikke sine egne hoder inn i, og bli fotografert - akkurat som man på tivoli kan la seg fotografere med kroppene til forskjellige kjendiser. «Dyrk ikke avguder», var tittelen.

TRE DAGER etter åpningen ble utstillingen oppsøkt av en gjeng som vandaliserte objektene med maling og slagord, knuste flaskene og malte «Udyr» over tivolifiguren av Kristus. Saken ble tatt opp i Dumaen, som anbefalte statsadvokaten å etterforske - utstillingsarrangørene. I «ei landsdekkende avis med liberalt renommé», som museets direktør skriver, ble Andrej Sakharov-senteret anklaget for å støtte terrorhandlingen i Moskva i fjor høst. Ei annen avis intervjuet en prest som oppfordret myndighetene til straks å arrestere de ansvarlige - for å forhindre at de ble drept av mobben. De som sto bak vandaliseringen av utstillingen, ble faktisk anholdt av politiet ved utgangen, men ble sluppet fri umiddelbart.

I SIN sovjetiske skikkelse dyrket Russland i 70 år en forunderlig religiøs ateisme. I det nye Russland er kirken i ferd med å innta den posisjonen kommunistpartiet en gang hadde - og som det i sin tur selv erobret fra kirken. Gammel vane er åpenbart vond å vende, men sjelden har en utstillingstittel til den grad blitt bekreftet, både av utstillingen selv og av verdenshendelsene etter at den ble slått i stykker. At både utstillingen og dens skjebne kan diskuteres i mediene, inngir likevel et lite håp - selv om det alltid er forstemmende å finne håp i det selvsagte. Eller kanskje ikke - når Vestens mektigste og rikeste nasjon møtes med verdens fattigste i forståelse av at Gud uttrykker seg best gjennom bomber.