KLIMAVERSTING: - Ammekyr eter dobbelt så mye kraftfôr per kilo kjøtt som fjørfe, og fortrenger kornproduksjon, skriver artikkelforfatterne. Foto: Kristin Svorte/Dagbladet
KLIMAVERSTING: - Ammekyr eter dobbelt så mye kraftfôr per kilo kjøtt som fjørfe, og fortrenger kornproduksjon, skriver artikkelforfatterne. Foto: Kristin Svorte/DagbladetVis mer

Forskere i klimatåke

Det hjelper ikke at kua eter gress.

Debattinnlegg

I Dagbladet 9. mai lanserte vi følgende Kinderegg: Lavere produksjon av rødt kjøtt kan gi en betydelig nedgang i utslipp av klimagasser og offentlige utgifter, uten å svekke selvforsyningsgraden. Kinderegget har ført til sterke reaksjoner hos husdyrforskerne Laila Aass og Odd Vangen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (Dagbladet 30. mai). Vår formidling er ikke synsing, som Aass og Vangen antyder, men et resultat av analyser basert på oppdaterte tall for produksjon og klimagassutslipp.

Det er for det første korrekt at de reelle klimagassutslippene fra jordbruket utgjør ca. 12 prosent av de totale utslippene når CO2-utslipp fra myr inkluderes (ca. 1,5 millioner tonn per år). Selv om sistnevnte utslipp er et resultat av såkalte «arealbruksendringer», og ikke inngår i Kyoto-regnskapene, har de nøyaktig samme oppvarmingseffekt som CO2 fra biltrafikk.

For det andre: Vi har naturligvis tatt hensyn til at utslippene avhenger av hvordan kjøttet produseres. I våre regnestykker antas utslippene å være 26 kg CO2 per kg kjøtt fra ammekyr, 20 kg for kjøtt basert på oppdrett av kalver fra melkeproduksjon, mens vi har henført alle utslipp fra vanlige melkekyr (kjøtt fra kuslakt) til melkeproduksjonen.

De aggregerte tallene viser da at kjøtt fra drøvtyggere står for omlag halvparten av jordbrukets klimagassutslipp og ca. 5 prosent av Norges totale utslipp. Og til tross for en subsidieandel på over 40 prosent, står rødt kjøtt bare for 5 prosent av jordbrukets matproduksjon målt ved energiinnhold. Det hjelper heller ikke at disse dyrene eter gras, siden de samtidig inntar omtrent like mye kraftfôr per kg kjøtt som gris og fjørfe. Ammekyr eter sågar dobbelt så mye kraftfôr per kg kjøtt som fjørfe. Det er også en realitet at kjøttproduksjon med ammekyr har økt på bekostning av kornproduksjon i Norge. Nærmere halvparten av ammekyrne finnes i flatbygder hvor det kan dyrkes korn.

Det er etter hvert blitt mer og mer klart at oppskriften til et sunt, bærekraftig og klimavennlig matforbruk er å spise mer vegetabilsk mat, mindre kjøtt og spesielt mindre rødt kjøtt. Utfasing av kjøttproduksjon fra ammekyr kan være en god begynnelse.