Forskere på ville veier

En liten gruppe mennesker driver en alternativ rovdyrspolitikk med ulovlige midler.

Lena Laurén

Redaksjonsjef, SVT Uppdrag Granskning

Oscar Hedin

Programskaper

I APRIL SENDTE

NRK og SVT to dokumentarfilmer om den illegale ulvejakten i Norge og Sverige. Ingen TV-kanal hadde tidligere belyst denne kriminaliteten. Gjennom ulike metoder - som vanlige og åpne intervjuer, statistiske sammenligninger, DNA-analyser og gjennom infiltrasjon med skjult kamera - har vi sanket dokumentasjon om en slik illegal ulvejakt.

I Dagbladet den 23. mai går de tre forskerne Olve Krange, Ketil Skogen og Solveig Moltzau fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) til et lite presist angrep på filmene. Vi siterer fra slutten i deres innlegg: «Vår anbefaling er at både tilhengere og motstandere av ulv forsøker å glemme dette fjollete bidraget så fort som mulig.» Vi undres over en slik holdning. I vår research har vi med et visst utbytte lest en del av Kranges forskning. De har viktig kunnskap om ulvekonflikten. På lik linje tror vi at de kan få ny innsikt i den illegale ulvejakten ved å se våre filmer.

Det finnes imidlertid tre grunnproblemer med Krange og Cos artikkel: Vi snakker ikke om samme sak, de forvrenger og dikter opp saker i forhold til det vi dokumenterte i våre filmer, og de har misforstått vår rolle, journalistens rolle. Vi begynner med det første. Vi har undersøkt den illegale ulvejakten i Norge og Sverige. Krange og Co har forsket på konflikter omkring ulv i Norge. Dette er to helt forskjellige problemstillinger. Våre filmer handler om hvordan en liten gruppe mennesker driver en alternativ rovdyrspolitikk med ulovlige midler. Vi vet hvem de er og har tilbrakt mye tid sammen med dem. Noen spiller et slags dobbeltspill, hvor de på den ene siden framstår som talsmenn for brede folkebevegelser, og på den andre siden lefler de med krefter som ikke nøler med å bruke ulovlige virkemidler for å fremme sine meninger.

KRANGE OG CO

er kritiske til våre program fordi vi spør; hvor kommer dette ulvehatet fra?. De skriver: «Det finnes heller ingen gode grunner til å prøve å framstille det som hat.»

For oss er det umulig å avvise at en del rovdyrmotstandere har et hat til ulven. I motsetning til Krange og Co har vi vanket i de mest ekstreme delene av dette miljøet over lengre tid. Det er en rekke mer og mindre saklige grunner for at de er ulvemotstandere, men i sum kan ikke dette kalles annet enn et hat blant denne kategori ulvemotstandere. Så til Krange og Cos videre debattmetode, som handler om å forvrenge vårt budskap, for senere å kritisere oss for noe vi aldri har hevdet. Her er et eksempel fra artikkelen:

«Statskanalene NRK og SVT liker ikke bygdefolk og jegere og i alle fall ikke folk som er begge deler.» Vi forstår ikke hvordan Krange og Co kan vite hvem vi liker eller ikke, eller om vi liker bygdefolk generelt. Det burde være unødvendig å vise til vår bakgrunn, men for ordens skyld: Sju personer jobbet på prosjektet. Fem av disse er oppvokst på landsbygda i Norge og Sverige og tre bor fortsatt på landet. Fire av oss driver også med jakt eller har jaktet. Krange og Co vet med andre ord ikke hva de snakker om. Dette er ikke noe annet enn billig retorikk for å svekke vår dokumentasjon.

Og det er ikke småtteri vi blir bedt om å svelge. Likevel har virksomheten forgreninger helt til topps i organisasjoner som forsøker å være seriøse aktører når rovviltpolitikken skal utformes. Det vi hevdet var blant annet at to sentrale rovdyrmotstandere som Tage Collberg (Svenskt Samarbetsforum i Rovdjursfrågor) og Kåre Holmen (Folkeaksjonen Ny Rovdyrspolitikk) spiller et slags dobbeltspill, fordi de offisielt er i mot illegal jakt. Holmen formidlet kontakt til en person som han mente kunne hjelpe vår medarbeider til å jakte ulv. Collberg beskrev detaljert hvordan man driver ulvejakt og bød oss med på illegal jakt. Det har stor offentlig interesse å vite hvordan sentrale ledere forholder seg til slike ekstreme miljøer. Derfor er det også journalistisk sett riktig å publisere det vi fikk av dokumentasjon om dette.

«BUDSKAPET ER

at de mest aktive ulvemotstanderne er utspekulerte kriminelle, som bør bekjempes på samme måte som narkotikasmuglere og bankranere.» Det har vi aldri hevdet. Dette er nok en forvrengning av vårt budskap fra Krange og Co. Vi har aldri sidestilt ulvejegerne med narkotikasmuglere og bankranere. Tvert i mot, og etter å ha lært flere av dem å kjenne, sysler flertallet av dem ikke med annen kriminalitet efter hva vi vet. De er for øvrig å betrakte som vanlige borgere. Det hadde vært mye enklere om disse akademikerne kunne forholde seg til fakta. Det blir vanskelig å føre en saklig debatt om man stadig forvrenger våre synspunkter, som i dette tilfellet. Likevel er deres argumentasjon spesielt svak, når de beveger seg utenfor sitt fagfelt og diskuterer undersøkende journalistikk.

«Bevisene som føres vil ikke holde i en rettssak.» Mener Krange og Co at det er vår oppgave å drive rettsprosesser på TV? Vår oppgave er å opplyse våre seere om relevante problem i samfunnet. I dette tilfelle kan vi dokumentere at det pågår ulovlig ulvejakt i Norge og Sverige. Vår oppgave er ikke å dømme og drive etterforskning, på siden av politiet. Vi har dokumentasjon og kunnskaper om disse miljøene som trolig kunne være av stor interesse for etterforskerne, men en generell regel er at vi ikke utleverer upublisert materiale til politiet.

«I EN SLIK KONTEKST

gjør NRK og SVT både ulven og vernesaken en bjørnetjeneste. Programskapernes framstilling representerer heller ikke synsmåter vi kan forvente av seriøse og forstandige «ulvevenner».» NRK Brennpunkt og SVT har ingen skjult agenda for å verne ulven. Vi driver med undersøkende journalistikk og ikke rovdyrpolitikk. Det er den norske og svenske statens ansvar å verne ulven i henhold til lovverket og det politiske flertallet i begge land. Vi har gjort to filmer om den illegale ulvejakten og dette er hva vi dokumenterte:

Personer ga oss vevsprøver som de påstod kom fra tjuvskutte ulver. DNA-analysene viste at vevsprøvene virkelig var fra den skandinaviske ulvestammen.

Overfor våre infiltratører som var utstyrt med skjult kamera i ulvejegermiljøet, beskrev flere personer detaljert hvordan de jaktet ulv.

En mann fra Hedmark beskrev åpent på kamera om hvordan han hadde skutt ulver.

Vårt håp er at denne nye kunnskapen kan føre til en mer riktig og edruelig ulvedebatt. For vi har snakket med mange på bygdene som har opplevd det de kaller meningsterror fra de ekstreme ulvemotstanderne og ulvejegerne. Slikt grums har altfor lenge fått vokse i fred for medienes søkelys. Dette miljøet og ulovlig jakt på ulv er ikke fjollerier. NRK/SVTs dokumentasjon viser noe annet.