STORE KOSTNADER: Den manglende forskningen på kvinnesykdommer har store omkostninger. Forskningsminister Iselin Nybø kan bidra til å følge opp en ny rapport om ubalansen i medisinsk forskning, men til syvende og sist må forskningen selv sikre bedre kvalitet på arbeidet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
STORE KOSTNADER: Den manglende forskningen på kvinnesykdommer har store omkostninger. Forskningsminister Iselin Nybø kan bidra til å følge opp en ny rapport om ubalansen i medisinsk forskning, men til syvende og sist må forskningen selv sikre bedre kvalitet på arbeidet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpixVis mer

Ny rapport om kvinnehelse og forskning

Forskerne bryr seg ikke om syke kvinner. Vil heller forske på menn

Dagbladet mener: Forskningen må selv ta ansvar for å bedre kvaliteten på arbeidet.

Meninger

Kvinnesykdommer får færre forskningsmidler og mindre oppmerksomhet enn menns helse, viser en fersk rapport, «Hva vet vi om kvinners helse», fra Kilden kjønnsforskning. Tradisjonelt har menns helse hatt høyere status og fått bedre behandling enn typiske kvinnesykdommer, men man kunne håpet at det ville endre seg med høyere kvinneandel innen medisin og økt likestilling i samfunnet. Rapportens funn tyder dessverre ikke på en tilsvarende medisinsk revolusjon.

Forskning på menns helse er stadig prioritert foran kvinners helse. Det skjer særlig på to måter; ved at det forskes mindre på kvinnesykdommer, og ved at det forskes mest på menn (og hanndyr) selv om sykdommer kan gi ulike utslag og kreve ulik behandling hos kvinner. I verste fall ender kvinner med å få dårligere behandling, viser rapporten som er finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening. Det er et mysterium hvordan en slik skjevdeling får fortsette når man ser på omkostningene, ikke bare for de enkelte kvinner, men for hele samfunnet.

En del av kvinnesykdommene som ikke prioriteres, slik som migrene og muskelsykdommer, koster samfunnet enorme summer. De er de største årsakene til kvinners sykefravær og uføretrygd. Når politikere og fageksperter stadig klør seg i hodet over forskjellen i kvinners og menns sykefravær, kan noen av svarene ligge her. Det forskes for lite, og det behandles for dårlig som en konsekvens.

Medisinsk forskning mangler rett og slett et kjønnsperspektiv. Det er et paradoks på et fagfelt hvor kjønnsforskjeller er åpenbare. Selv når det gjelder statussykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag, har ikke forskerne brydd seg med å se spesielt på kvinner. Først nylig ble det avdekket at kvinners symptomer er annerledes enn menns og ikke har blitt oppdaget av leger. Mangelfull kunnskap kan med andre ord ha fatale konsekvenser.

Prioriteringer i helsevesenet er noe av det vanskeligste politikerne gjør. Et sentralt mål er å sikre likeverdige helsetjenester til alle borgere, uavhengig av kjønn og bakgrunn. Et skarpere kjønnsperspektiv i forskningen vil gjøre jobben mer treffsikker. Både helseminister Bent Høie og forskningsminister Iselin Nybø kan bidra til at funnene i rapporten blir fulgt opp, men forskningen må selv ta ansvar for å få en bedre kvalitet på arbeidet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.