FORSKJELLS-NORGE: Over tid lønner det seg mer å eie enn å jobbe. Og regjeringen har forsterket problemet med å gi store skattegaver til alle med formue, arv og aksjer, skriver innsenderen. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
FORSKJELLS-NORGE: Over tid lønner det seg mer å eie enn å jobbe. Og regjeringen har forsterket problemet med å gi store skattegaver til alle med formue, arv og aksjer, skriver innsenderen. Foto: Vidar Ruud / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Forskjells-Norge

Forskjellene må reduseres, ikke bevares

Rødt mener Norge har for store økonomiske skiller. De må ned. Det mener folk flest også.

Meninger

Hva mener egentlig regjeringen om de økende forskjellene i Norge? Den ene dagen snakker de om å redusere forskjellene, den andre dagen arbeider de «for fortsatt små forskjeller», som Siv Jensen skriver i Dagbladet 6. oktober.

De må nesten bestemme seg: Enten mener man forskjellene er for store og må få dem ned, eller så er de passelige, og man kan nøye seg med å unngå at de øker.

Rødt har vært tydelige lenge: Vi mener Norge har for store økonomiske skiller. De må ned. Det mener folk flest også: Ulike undersøkelser viser at to av tre nordmenn mener det er en hovedoppgave for politikerne å minske de økonomiske skillene. En hovedoppgave.

Jeg forstår godt at voksende ulikhet bekymrer. Forskjells-Norge er grunnleggende urettferdig. Det er urettferdig når naturressurser som bør tilhøre de mange, utnyttes for å bygge formuer hos de få. Det er urettferdig at de store hotellkongene blir stadig rikere, mens ansatte på hotellene, som skaper verdiene, ikke får en krone i lokale lønnstillegg av styrtrike eierne. Det er urettferdig at direktøren kan regne med bedre behandling i helsevesenet enn assistenten.

De 400 rikeste på toppen kontrollerer nå verdier større enn hele statsbudsjettet. Det er ikke små forskjeller. Det er ikke verdt å ta vare på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Debatten om Forskjells-Norge skaper strid blant annet fordi mektige krefter utfordres. Den tar opp spørsmål Høyre og Frp's rike onkler ikke ønsker debatt om. Kanskje er det derfor høyresiden gang på gang forsøker seg på avsporinger og bortforklaringer.

Først prøver de å peke på de arbeidsledige. Som når Siv Jensen gang på gang hevder at «Det største skillet i samfunnet vårt går mellom dem som er i jobb og de som ikke er det.» Mener regjeringen med det at arbeidsledighet er årsaken til at forskjellene har økt helt siden 80-tallet?

Forskjellen på å ha en jobb og ikke, er selvfølgelig helt avgjørende, spesielt for dem som står uten. Og regjeringa burde gjort mer for å hjelpe dem. Men vi har hatt stadig økende forskjeller i 30 år nå. I løpet av den tida har ledigheten vært både veldig høy og veldig lav, så regjeringens påstand henger ikke helt på greip.

Og når de er ferdige med å snakke om arbeidsledighet, begynner de å skylde på innvandrerne. Innvandring spiller selvfølgelig en rolle. God integrering krever en innsats, og det koster. Men er det noen som på alvor mener at det er innvandrernes skyld at de superrike økte sin formue med 14 prosent i fjor? Det lukter litt avledningsmanøver.

Til slutt unnskylder de seg med at velferdsstaten tross alt utjevner litt mer enn det som kommer fram i statistikken. Og det stemmer, men det er jo ingen unnskyldning for å øke forskjellene.

Alt dette gjør de altså for å unngå å snakke om det virkelige problemet – at det over tid lønner seg mer å eie enn å jobbe. Og at regjeringen har forsterket problemet med å gi store skattegaver til alle med formue, arv og aksjer.

Det er flott å få flere i jobb, men det er en avsporing fra debatten om Forskjells-Norge, hvor vi ser at gapet i makt og rikdom mellom folk flest og eliten øker. Det handler først og fremst om det som skjer i arbeidslivet, og fordelinga av verdiene som skapes her, ikke om dem som faller utenfor.