Forskjeller i skolen

I EN LEDER

i Dagbladet 19.3. kommenteres en debatt mellom Arbeiderpartiets Trond Giske og meg om hvem som har «skylden» for de store forskjellene i norsk skole. Jeg er enig i at slike debatter ikke alltid er fruktbare - og det er da heller ikke jeg som har brukt ordet skyld. Derimot mener jeg at Ap må ta et betydelig ansvar for de skolepolitiske reformer som ble gjennomført på 90-tallet.

Dagbladet baserer for øvrig sin kommentar på en serie misforståelser: Jeg ønsker selvsagt ikke at alle skal bli «mest mulig like» på skolen, slik Dagbladet skriver. Det jeg ønsker er at alle skal få en mest mulig likeverdig opplæring. Poenget med de forskjellene som nå diskuteres, er jo nettopp at de ikke skyldes elevenes egne evner, men andre og utenforliggende forhold.

Det er dessuten ikke den nylig offentliggjorte karakterstatistikken som har foranlediget mine kommentarer. Karakterer har begrenset informasjonsverdi, og det er ikke nytt at det er store forskjeller. Det nye, som jeg presenterte for et par år siden, er at forskjellene er større i Norge enn i andre land - og det aller nyeste, som en studie fra NOVA viste oss for noen få dager siden, er at forskjellene ser ut til å ha økt på 90-tallet, nærmere bestemt fra 1992 til 2002. Karakterstatistikken synes å bekrefte dette bildet, men sier i seg selv ikke så mye mer.

VI KJENNER IKKE

alle årsakene til at det er blitt slik, men noe av det som nå diskuteres, er om de nye arbeidsformene i skolen, særlig etter Reform 97, i for stor grad har favorisert elever fra ressurssterke hjem og gjort det vanskeligere for elever som har foreldre med lite utdanning. Men det skyldes ikke, slik Dagbladet synes å tro, for mye tilpasset undervisning.

Et hovedfunn i evalueringen av Reform 97 er nettopp at vi ikke har lyktes med å gi alle tilpasset opplæring, og at dette er med på å forklare de store forskjellene. «Tilpasset undervisning må da være som skapt for ulikhet», skriver Dagbladet og avslører både sitt manglende liberale instinkt og sin mangel på innsikt i den skolepolitiske debatten. For å si det kort: Likhet og likeverdighet er ikke det samme. Ingen elever er like.

Skal de få en likeverdig opplæring, må den tilpasses og differensieres ut fra den enkelte elevs behov og forutsetninger. Bare slik kan alle få den samme muligheten til å utnytte sine egne evner og talenter, uavhengig av foreldrenes bakgrunn.