DEBATT

Debatt: Politikk

Forskjells-Norge er valgets viktigste sak

Hvis det er sant når Frp og Høyre sier at de ønsker mindre forskjeller, hvorfor handler de slik at forskjellene blir større?

HOVEDSAK: Kampen mot økte forskjeller blir en hovedsak for Arbeiderpartiet i høstens valg, skriver Trond Giske (Ap) i denne kronuikken.
HOVEDSAK: Kampen mot økte forskjeller blir en hovedsak for Arbeiderpartiet i høstens valg, skriver Trond Giske (Ap) i denne kronuikken. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Små forskjeller mellom folk er det viktigste kjennetegnet ved den norske samfunnsmodellen. Det gir rettferdighet og like muligheter, det øker tilliten og tryggheten i samfunnet og det er bra for norsk økonomi. Derfor er det alvorlig at Høyre- og Frp-regjeringen fører en politikk som gjør forskjellene større. Kampen mot økte forskjeller blir en hovedsak for Arbeiderpartiet i høstens valg.

Høyre og Frp vet at det store flertallet i Norge er imot større forskjeller. Derfor prøver de å vri oppmerksomheten over på debatten om debatten, som i Kristins Clemets kronikk i Dagbladet i forrige uke. Men i et valgår må velgerne få svar: Hvis det er sant når Frp og Høyre sier at de ønsker mindre forskjeller, hvorfor handler de slik at forskjellene blir større?

Skattekutt-politikken gir større forskjeller. Frp og Høyres suverent største budsjettsatsing er skattekutt. De 50 rikeste personene i Norge har fått i snitt 20 millioner kroner hver i skattekutt så langt. Vanlige folk har fått 10 kroner dagen.

Velferdskutt-politikken gir større forskjeller. Frp og Høyre kutter i ordninger for multihandikappede, trafikkskadde og kronisk syke. De har innført skatt på sluttvederlag for eldre arbeidstakere som mister jobben. Arbeidsløse mister feriepengene. Uføre mister barnestøtten. Økningen i antall fattige barn i Norge er tredoblet, ett av ti barn er nå fattige.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer