VINNERE OG TAPERE: - Jeg tror ingen ønsker at vi skal få en forskjellsskole med vinnerskoler og taperskoler, skriver Boye. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
VINNERE OG TAPERE: - Jeg tror ingen ønsker at vi skal få en forskjellsskole med vinnerskoler og taperskoler, skriver Boye. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Forskjells-Norge

Når kronprinsparet og andre ressurssterke familier bruker valgfriheten sin til å velge seg ut av fellesskolen, er de samtidig med på å svekke den.

Meninger

Det er lett å tro at enkelte privatskoler er bedre skoler fordi man ser at elevene som går der får bedre karakterer. Det er en feilslutning. Karaktersnittet og resultatet på nasjonale prøver er høyere ved enkelte privatskoler på grunn av hvilke elever som går der.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker seg flere privatskoler i Norge, og har nettopp fått gjennom et vedtak på dette i Stortinget. I Sverige har det vært fritt frem for privatskoler siden 90-tallet, og det er derfor interessant å se på erfaringene derfra. PISA — testene viser at elevene på privatskoler får høyere resultater enn elever på offentlige skoler. Men hvis man tar hensyn til den sosioøkonomiske bakgrunnen hos skolens elever forsvinner forskjellen helt. Foreldrene til barn på privatskoler har gjennomsnittlig høyere inntekt og utdannelse sammenlignet med foreldre til barn i offentlige skoler.

Fortsatt har foreldrenes klassebakgrunn avgjørende betydning for hvordan barna gjør det på skolen. Når man tester og rangerer skoler havner derfor skoler i områder med høyt utdanningsnivå nesten alltid på topp, og blir dermed populære skoler. Skoler i belastede områder havner langt ned på rangeringslistene, uavhengig av kvaliteten på skolen. Samtidig viser internasjonal forskning at skoler med elever fra ressurssterke hjem har lettere for å tiltrekke seg lærere, og frie skolevalg kan derfor være med på å forsterke kvalitetsforskjellene mellom skoler. Et av funnene i PISA-undersøkelsen er at klassebakgrunnen til de andre elevene på skolen har en spesielt sterk effekt på elevenes prestasjoner, mye sterkere effekt enn klassebakgrunnen til den enkelte elev.

Når svenske skoleforskere skal forklare nedgangen i resultater i den svenske skolen, viser de ofte til kamerateffekten. En skole med mange elever med velutdannede foreldre har gode forutsetninger for å få gode resultater på nasjonale prøver. På disse skolene driver lærernes høye forventinger resultatene i positiv retning. Disse kamerat-og skoleeffektene har blitt mer en fordoblet i løpet av 2000-tallet i Sverige. Det er derfor skolesegregering er negativt for et lands gjennomsnittlige skoleresultat. Når alle de ressurssterke elevene velger seg bort fra nærskolen, og heller velger skoler med andre ressurssterke elever, fører dette til elevene som blir igjen gjør det dårligere. Det er slik man skaper taperskoler. Ikke først og fremst ved at skolen mangler ressurser, ikke fordi lærerressursene er dårligere. Men fordi alle elevene som bidro til et godt læremiljø har dratt sin vei.

Skoleforskeren Jonas Vlachos oppsummerer hvilke faktorer som er viktigst når familier velger skole. Geografisk nærhet, trivsel, skolens kunnskapsresultat og skolens elevsammensetning er viktigst, og hvilken av disse faktorene som vektes sterkest har en tydelig kobling til familiens sosiale bakgrunn. Det virker dessuten som at det er den sosiale sammensetningen på skoler med gode kunnskapsresultater som gjør disse skolene attraktive, heller enn kunnskapsnivået i seg selv. Elevene sorteres til ulike skoler etter foreldrenes utdannelse og dette avgjør skolens resultat. Boligpriser i en by som Oslo gir samme effekt, det samler ressurssterke elever på de samme skolene. Privatskoler og frie skolevalg forsterker denne effekten.

Eller for å sitere skoleforsker Bo Malmberg: «De privilegerte gruppene utnytter fritt skolevalg for å unngå kontakt med de underprivilegerte gruppene.»

Politikerne snakker om at vi skal skape en konkurransedyktig økonomi ved å sikre kunnskapsnivået blant norske skoleelever. Dersom vi legger til rette for at de mest ressurssterke elevene samler seg på noen få, privilegerte skoler, har dette konsekvenser for nasjonens kunnskapsnivå som helhet. Det er derfor det svenske skoledirektoratet nå jobber for å redusere forskjellene som privatskolene og det frie skolevalget har skapt i skolen. Det er ikke bare for å heve de aller svakeste, men for øke kvaliteten i hele skolesystemet.

Det er fellesskolens kunnskapsnivå som står på spill når kronprinsparet og resten av den økonomiske eliten velger noe annet for sine barn.

Den videregående skolen er allerede delt i mange steder i Norge, spesielt i Oslo. Nå står det om barneskolen. Jeg tror ingen ønsker at vi skal få en forskjellsskole med vinnerskoler og taperskoler. Vi må ikke bli så opptatt av individenes valgfrihet, at vi ender opp med en skole som ingen i utgangspunktet ville ha.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook