Forskning - hvor går veien videre?

I DAG ER Universitetet i Oslo (UiO) landets fremste allmennvitenskapelige universitet. Flere internasjonale evalueringer har vist at vi er blant Skandinavias fremste og av godt europeisk merke. Dette er imidlertid en posisjon vi må arbeide hardt for å opprettholde og styrke i årene fremover. Universitetets nåværende styre vedtok før sommeren en ny strategisk plan for 2005 - 2009. Planen legger opp til en samlet gjennomgang av UiOs fagportefølje i løpet av 2007 som grunnlag for fremtidige prioriteringer. Begrunnelsen for denne timeplanen er å utnytte det handlingsrom som skapes ved at rundt 450 medarbeidere når aldersgrensen de neste 5 årene. Med en ny sentral ledelse og et nytt styre fra 1. januar 2006 er det imidlertid viktig med en bred og åpen diskusjon rundt implementeringen av strategisk plan. Planen legger opp til en gjennomgang og prioritering i sentral regi, men vi mener at dette i hovedsak må foregå lokalt på instituttene, eventuelt på fakultetsnivå. Naturlig avgang er for individuelt og tilfeldig i seg selv til å skulle være hovedfaktoren i en slik prioriteringsprosess. Det sentrale nivået vil alltid ha problemer med å prioritere ulike fag opp mot hverandre og har ingen annen mulighet til å gjøre dette enn gjennom en nær dialog med fagmiljøene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ET UNIVERSITET kan bare forandres gradvis. Som ved andre bedrifter må endringer skje i et nært samarbeid med organisasjonene. Likeledes vil en aktiv seniorpolitikk være vesentlig. Skal UiO lykkes som et moderne allmennvitenskapelig universitet, må vi finne en fruktbar balanse mellom den enkelte forskers eller forskningsgruppes rett til selv å velge sine forskningsoppgaver, og behovet for å utvikle nasjonale og internasjonale spissmiljøer. Fallgruvene og konfliktområdene er flere. Ved for sterk prioritering gjennom ambisiøse ledere eller sterke, dominerende forskere, vil den enkeltes frihet og derved bredden og tilveksten kunne lide. På den annen side vil for svak forskningsledelse kunne føre til et universitet uten nødvendig institusjonell profil og manglende synergi mellom ulike områder. Vi mener at bredden kan styrkes ved at forskere som tilfredsstiller kriterier for god kvalitet innen sine områder, garanteres en grunnfinansiering som muliggjør forskningsaktivitet. Dette forutsetter at UiO har tilstrekkelig økonomi og at lokale ledelser utvikler kriterier for hva som er god nok kvalitet. Fokusering og relevans kan oppnås ved at ledelsen på alle nivåer stimulerer til dannelse av forskningsgrupper og større tverrfaglige grupperinger som kan arbeide aktivt for ekstern finansiering. Ved ekstern finansiering må vi sikre tilstrekkelig midler til at den interne drift dekkes fullt ut, og med en overhead som innebærer at nærmiljøet og UiO som helhet kommer positivt ut økonomisk.

NOEN AV VÅRE faglige miljøer er i verdenstoppen, andre holder god europeisk standard. Felles for disse er at de har utviklet seg ut fra hva professor Guy Neave nylig kalte «referential communities». Vi tror at UiOs komparative fortrinn i forskningssammenheng i større grad bør utvikles ut fra spørsmålet om hvem som er og bør være, «referential communities» for oss. Den skandinaviske velferdsstaten er en slik «community», mens bestemte typer høyteknologisk næringsvirksomhet slik de er utformet i vårt land, er en annen. Skandinavisk kultur, kunst og religionshistorie kan være en tredje. Og en for UiO svært viktig fjerde referanseramme er Oslo. Hovedstaden bør i stigende grad være en av de viktigste «referential communities» for UiO. Det er ikke minst i forhold til slike communities at diskusjonen om bredde og spiss og prioritering av forskningsområder bør finne sted. Blant flere vil vi her peke på to viktige områder med relevans for flere «referential communties».Forskningenes rolle for å sikre fremtidig verdiskapning og velferd er sterkt understreket i den nylig fremlagte Forskningsmeldingen. Her er UiO godt posisjonert. Vi har sterke miljøer innen naturvitenskap og medisin og har bygget opp en utdanning innen entreprenørskap og nyskapning som nå er lokalisert ved Senter for entreprenørskap. UiO har også Birkeland innovasjon som sin enhet for kommersialisering av forskningsideer. Men skal et lite land som Norge lykkes i et hardt internasjonalt klima, må det skapes en sterkere allianse mellom myndigheter, industri og forskning. Norges Forskningsråd stimulerer i dag til næringsrettet forskning og innovasjon gjennom ulike virkemidler, men det finnes ingen nasjonal strategi der sentrale mål er pekt ut og midler stilt til rådighet. UiO bør spille en sentral rolle som pådriver og deltaker i utviklingen av en slik nasjonal strategi.

DEN HUMANISTISKE forskningen ved UiO er helt avgjørende for å vedlikeholde og fornye den historiske og kulturelle kompetansen i vårt land. I en økende flerkulturell tid er dette viktigere enn noen gang. Vår globale etiske handlingsberedskap henger sammen med hvordan individer og nasjoner tolker sin historie, sine liv og sin egen samtid. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at de humanistiske fagmiljøene ved UiO er ranket som noen av de beste i Europa, og foran en rekke kjente miljøer både i Skandinavia og Europa forøvrig. Det er en utfordring av både nasjonalt og internasjonalt format å bidra til at denne forskningen videreføres på det høye nivå den nå har ved UiO. Dessverre glimret humanistisk forskning med sitt fravær i den nylig fremlagte forskningsmeldingen. Det er ingen faglige grunner til at UiOs sterke humanistiske miljøer skal falle ut av fokus i fremtidige forskningssatsninger ved UiO. Det har foregått en kommunikasjon om dette mellom Nasjonalt fagråd for humaniora og statsråd Clemet, hvor Statsråden har åpnet opp for å utrede en nasjonal forskningsstrategi for humaniora. UiO må bli en sentral aktør i denne prosessen.

VÅRT ANLIGGENDE med dette innlegget er å ta opp til diskusjon noen sentrale forskningspolitiske problemstillinger som UiOs nye ledelse vil måtte forholde seg til. Poenget er å skissere mulige løsninger og samtidig påpeke noen av de muligheter som byr seg som følge av de endringer universitet og samfunnet gjennomgår.