Forskning er avgjørende

Forskning er en avgjørende forutsetning for ny kunnskap, kulturell vekst, allmenndannelse, fredelig sameksistens, miljøbevissthet og et innovativt og nyskapende næringsliv. Forskning skal gi oss ny kunnskap om det vi enda vet for lite om når det gjelder menneskehetens bakgrunn og historie, og den skal bidra til å skape nye løsninger som kan møte morgendagens behov. Dette krever politisk evne til å se forskningens betydning, og politisk vilje til å satse på forskning.

Det var mange som forventet en satsing på forskning og høyere utdanning da den rødgrønne regjeringen flyttet inn i regjeringskontorene høsten 2005 og statsråd Øystein Djupedal valgte seg den ambisiøse tittelen «kunnskapsminister». Men etter at regjeringen la fram sitt første statsbudsjett i oktober i fjor, og med det innførte et økonomisk hvileskjær for forskning og høyere utdanning som ser ut til å vedvare, er det mer og mer åpenbart at kunnskapsministeren har tatt seg vann over hodet. En kunnskapsminister som velger å innføre et hvileskjær for forskning og høyere utdanning er ikke tittelen verdig.

I ei tid da forskning og høyere utdanning sultefôres, mener Venstre at det er nødvendig å markere den åpenbare forskjellen mellom politiske partier med hensyn til hvordan et så gjennomgripende og viktig felt som forskning prioriteres. Derfor har vi nylig lagt fram en forskningspolitisk plattform for inneværende stortingsperiode, som også peker framover i tid. Dokumentet bygger på den overordnede forpliktelsen i vårt gjeldende stortingsvalgprogram om å øke den norske forskningsinnsatsen til 3 prosent av bruttonasjonalprodukt innen 2009, hvorav 1 prosent fra offentlige kilder. I tillegg bygger dokumentet på Venstres arbeid i Stortinget i tida etter valget i 2005, og vår medvirkning i forbindelse med de to forskningsmeldingene fra regjeringene Bondevik I og Bondevik II. Plattformen er en tydeliggjøring av Venstres evne og vilje til å prioritere forskning som en virksomhet av overordnet viktighet og betydning for innovasjon, verdiskaping og allmenndannelse i framtidas Norge.

En aktiv kunnskapspolitikk handler om viljen til å prioritere det som er framtida, og et unisont kunnskaps-Norge reagerte med vantro etter at Djupedal la fram sitt første statsbudsjett. For Venstre er det åpenbart at det er behov for en kraftig opptrapping i bevilgningene til forskning og høyere utdanning. Vi tar derfor til orde for å øke Fondet for forskning og nyskaping til 150 milliarder kroner innen 2010. Videre foreslår vi blant annet å opprette forpliktende opptrappingsplaner, både med tanke på oppgradering og nyanskaffelser av vitenskapelig utstyr, samt for å sikre vedlikehold av utdannings- og forskningsinstitusjonenes bygningsmasse.

Samtidig er det viktig for oss å understreke at norsk forskning ikke kan og ikke skal være finansiert utelukkende av det offentlige. Staten må tilrettelegge for privat finansiering av FoU på en mye bedre måte enn hva vi ser i dag. Eksisterende bedrifter må inspireres til å satse mye mer på egen FoU, og de må i større grad dra veksler på offentlig finansiert FoU. For å gi incentiver til forskningsinnsats i bedrifter, mener vi at offentlig delfinansiering av doktorgrader i næringslivet kan være et godt tiltak. Videre tilsier erfaringene med gaveforsterkningordningen at denne bør utvides, og det bør også innføres andre fordelaktige ordninger for å kunne tiltrekke privat kapital som kan anvendes på en verdiskapende måte i forskningen. Velfungerende eksisterende incentivordninger, for eksempel SkatteFUNN, bør utvides snarere enn innsnevres. Venstre ønsker en bred gjennomgang av eksisterende ordninger av denne typen for å skape best mulige løsninger for framtida.

Den viktigste ressursen i norsk forskning og høyere utdanninger er uten tvil mennesker. Den menneskelige kapital er den mest avgjørende faktor for at Norge skal bli en fremragende kunnskapsnasjon. Det må derfor på et tidlig stadium skapes motiverende holdninger og forståelse for betydningen av høyere utdanning og en videre akademisk karriere som forsker. Venstre vil legge til rette for forsøk med todelte mastergradsløp med forskerrettede mastergrader, og arbeide for at studenter i større grad dras inn i forskningsinnsatsen ved det enkelte fag på universiteter og høyskoler. Vi ønsker også å gjøre noe for dem som allerede har valgt forskerveien. I vår forskningspolitiske plattform tar vi til orde for å lage en forpliktende opptrappingsplan for antall postdoktorer ved norske institusjoner, å etablere «hjemkomststipend» på postdoktornivå, og å opprette seniorfond for å nyttiggjøre seniorene som ressurs og samtidig bidra til å frigjøre stillingsressurser i rekrutteringsøyemed. Vi understreker også at Venstre vil være med på å sikre at tilfanget av stipendiater er i tråd med vedtatte og framtidige opptrappingsplaner på området.

I statsbudsjettet for 2007 var Venstre det partiet som satset mest på forskning, og vi lover å være det partiet som satser mest på forskning i kommende budsjetter. Men forskning dreier seg ikke bare om økte bevilgninger. Minst like viktig er det å tydeliggjøre hvor grunnleggende forskning er for vår framtidige utvikling, og den grunnleggende betydning forskning har for vår kultur og allmenndannelse. Ved å ta til orde for å etablere en egen ministerpost for forskning og høyere utdanning – en forskningsminister – understreker vi at forskning og høyere utdanning er sektorovergripende, strategisk viktig og avgjørende for nasjonen. Dessverre har den nåværende regjeringen valgt å prioritere annerledes, med de konsekvensene dette kan ha for framtida vår.

Ved å ta til orde for å etablere en egen ministerpost for forskning og høyere utdanning – en forskningsminister – understreker vi at forskning og høyere utdanning er sektorovergripende, strategisk viktig og avgjørende for nasjonen.