Supercomputer til klimaforskning: Denne supercomputeren i Tyskland brukes til å beregne modeller for jordens fremtidig klima. Foto: Scanpix
Supercomputer til klimaforskning: Denne supercomputeren i Tyskland brukes til å beregne modeller for jordens fremtidig klima. Foto: ScanpixVis mer

Forskning krever enorme datainvesteringer

Så godt som all forskning er avhengig av en avansert, kostbar og ofte usynlig elektronisk infrastruktur.

|||FORSKNINGSDAGENE: Bærebjelken i så godt som all forskningsaktivitet i dag er den elektroniske infrastrukturen, det vi kaller e-Infrastruktur. Derfor vil jeg benytte anledningen nå under Forskningsdagene, som i år nettopp står i verktøyets tegn, til slå et slag for dette nesten usynlige verktøyet.

Det er utstyr som alle forskere er avhengige av. Det er kostbart utstyr som må oppgraderes etter kort tid. Men det er også utstyr som ingen klarer seg uten - uansett hva de forsker på.

FORSKERE TRENGER plass til å lagre forskningsdata, systemer for å hente ut opplysningene som er lagret, verktøy for å bearbeide dataene og dele dem med andre. De trenger også stor regnekapasitet: superdatamaskiner som kan foreta kompliserte beregninger på kort tid.

Høyhastighetsnett er også en viktig forutsetning for å få tilgang til og analysere data. Og akkurat som ellers i samfunnet i dag: De trenger å oppgradere det elektroniske utstyr jevnt og trutt. Dette er den samme utvikling som hver enkelt av oss kan se for forbrukerelektronisk utstyr som datamaskiner, mobiltelefoner, flatskjermer og mye mer.

Å INVESTERE tungt i klimaforskning har liten hensikt, hvis vi ikke har superdatamaskiner til å foreta beregningene. Klimaforskning genererer store mengder data, og krever mye lagringsplass og stor regnekapasitet. Moderne medisinsk forskning er likedan: biologiske og genetiske data krever stor lagrings- og regnekapasitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis mer

Skal man studere kontakten mellom nervecellene, synapsene, trenger hjerneforskere 33 000 bilder for å kunne studere en kubikkmillimeter hjernevev.  Det er en datamengde som utgjør 1 petabyte (1 million gigabyte), eller 250 000 DVDer.

VI SER DET SAMME i vår egen hverdag. Det hjelper ikke med de mest avanserte oppskrifter og førsteklasses ingredienser, hvis stekeovnen ikke virker. Og de fleste har erfart at det er liten vits i å kjøpe flotte nye spill med glitrende grafikk hvis PCen er gammel og treg med utdatert grafikkort?

DERFOR ER INVESTERINGER i elektronisk infrastruktur en forutsetning for så godt som all forskning, og dette står høyt på Forskningsrådets liste over nødvendige investeringer. e-Infrastruktur er et område som allerede har fått betydelige midler og som er pekt ut som svært viktig å satse på i de nærmeste årene. For å hjelpe forskerne med å håndtere den økende dataflommen oppretter Forskningsrådet fra i år en egen tjeneste for datahåndtering.

Satsing på fremtidige superdatamaskiner er satt på Norsk veikart for forskningsinfrastruktur for å gi norske forskere tilgang på tilstrekkelig beregningskraft. Nytt fra 2011 er at vi vil ta et langsiktig ansvar for å yte de nødvendige støttetjenester som forskerne trenger for enkelt å kunne benytte slike data- og beregningsressurser.

JEG HAR EN oppfordring til alle dere som har tenkt å besøke Forskningsdagenes arrangementer i dagene som kommer. Gled dere over all den spennende forskningen som vises frem, og la dere gjerne fascinere av det varierte og ofte imponerende utstyret forskerne bruker i dag. Men husk at bak all den forskningen som vises frem, ligger det en helt uunnværlig, avansert, usynlig og ofte kostbar elektronisk infrastruktur.